Luhr skole og Framtia barnehage

Stasjonsbyen på Lørenskog vil inneholde over 1.000 boliger når den står ferdig. Da kommer det godt med at en grunnskole og barnehage også er på plass i området.

Fakta

Sted: Lørenskog

Prosjekttype: Grunnskole og barnehage

Bruttoareal: 9.500 kvadratmeter

Byggherre: Lørenskog kommune

Totalentreprenør: HENT

Kontraktsum eks. mva.: 208 millioner kroner

Arkitekt: Arkitektgruppen lille frøen

Byggeleder KU: HR Prosjekt

LARK: Bjørbekk og Lindheim

Rådgivere: RIB, RIBR, RIG, RIA og RIBFy: Norconsult l RIV og RIVA: Asplan Viak l RIE: Ekom

Underentreprenører og leverandører: Elektro: Nordengen Elek-
tro l Ventilasjon: Haaland Klima l Rør: Bravida l Grunnarbeid og utomhus: Nordby Maskin l Peling: Seabrokers Fundamentering l Robotboring: nLink l Betongarbeider: Turboconstroi l Stål og prefab: Contiga l Tømrer: Østerås Bygg l Gulvavretting: RE Gulvavretting l Mur og flis: Mjøndalen Mur og Puss l Maler: Edvardsson Entreprenør l Himling og systemvegger: Bærum Byggmontering l Gulvbelegg: Oslo Tapet og Gulvbelegg l Taktekking: Protan l Vinduer: Lian Trevarefabrikk l Kjølerom: Askim Kjøleservice l Foldevegger: Sigmund Olsen Agenturer l Fast innredning: Idema l Dører: Swedoor / Norlock l Landmåling: Solli og Hoff Oppmåling l Branntetting og fuging: Norfug l Heis: Orona l Glass og aluminium: Noractor l Solavskjerming: Lunex l Røykluker: Bramo l Lås og beslag: Lås og Sikring l Utstyr i gymsal: Killingmo og Tønsberg l Blikkenslager: Sigfred Bentzen & Sønn

Lørenskog er en av flere Akershus-kommuner som har hatt en stor befolkningsvekst; på 30 år er økningen hele 51 prosent. Mange bosetter seg i området kalt Stasjonsbyen, for mange av dem vil en ny grunnskole og barnehage utgjøre en stor forskjell.

Den nye 1-7 skolen er 3-parallell og er dimensjonert for 588 elever og har et areal på 8.300 kvadratmeter. Den er plassert nordøst for bebyggelsen i Stasjonsbyen, i en lett helling mot en skogkledd kolle. Høyt plassert i terrenget og med fronten mot sørvest gir skolen både utsikt og gode solforhold.

Tydelig likhet

Framtia barnehage ligger ved innkomsten til området, et par steinkast lenger sør. Den vil ha tre småbarnsavdelinger og tre avdelinger for «maxibarn» - det vil si tre til seks år. Det er lagt vekt på at slektskapet til skolen skal være tydelig. Utformingen og materialvalget er klart gjenkjennelig.

HENT AS er totalentreprenør for byggherre Lørenskog kommune, med en kontrakt på 208 millioner kroner eksklusive avgifter.

– I motsetning til andre prosjekter i tettbygde strøk, kan man i skoleprosjekter alltid benytte skolegårdene som lagringsplass. Men her har vi hatt nok areal, selv om det enkelte steder er tett opp til eksisterende boliger. En nær dialog med omgivelsene, og tilpasninger, er viktig for å det til, sier Ole Christian Antonsen i HENT.

Arkitektgruppen lille frøen har sammen med Bjørbekk & Lindheim hatt ansvaret for utforming av skolen, barnehagen og utomhusområdene. – I utgangspunktet er det kanskje en underlig arealdisponering å legge skolen i utkanten av utbyggingsområdet – opp mot en bratt kolle. Dette stilte store krav til en rasjonell bygningskropp, men det har jo blitt en fin skole, sier kontraktansvarlig hos lille frøen, Nikolai Alfsen. Hovedansvaret for prosjektering av skolen var Gunnhild Vik, mens Mette H.G. Nortvedt sto ansvarlig for barnehagen.

Linjalskole

– Når vi tegner skoler skjer det etter forskjellige planprinsipper. Det er tun, kompakte skoler rundt et indre gårdsrom eller mer frittliggende skoler. Denne er den første i typen linjalskole, den ligger som en rett strek i terrenget. Den skaper gode utearealer rundt bygget, også på baksiden mot kollen. Den er lang, men siden den er delt opp i småskole og storskole med administrasjon, lærerarealer og kulturdel i midten, håper vi barna ikke vil oppleve den som stor og ruvende, forteller Alfsen.

Luhr skole er på tre etasjer, men det fallende terrenget gjør at det er mulig å nå bygget på alle plan, fra første opp til andre og videre opp til tredje etasje.

– Terrenget bidrar til å bryte ned dimensjonene, sier Alfsen.

Oppstarten for HENT var i juni 2015. Avstand til fjell varierte fra 2-3 meter og ned til 26 meter. Fundamentering og konstruksjon er konvensjonell. 165 stålkjernepeler på betongplate, og med stål og prefab i råbygget. Klimaskjermen er plassbygget, materialene i fasader er tegl og Cembritplater.

Skolen er hele 136 meter lang. Det ga muligheter for at flere håndverkerfag kunne jobbe samtidig uten å måtte gå i veien for hverandre.

– Jo, men den viktigste nøkkelen har vært å ikke stresse produksjonen. Men å ha respekt for håndverkernes hverdag og la dem få anledning til å utføre arbeidet. Vi har hatt en lav bemanning her, kun 70 personer på det meste. Det har vært få personer, men de har hatt sin bestemte oppgave. De har ikke blitt flyttet fra oppgaven de har hatt, noe som har resultert i at kvaliteten har økt, poengterer Antonsen.

Byggingen av barnehagen og skolen gikk parallelt. HENT begynte med barnehagen og trakk med seg lærdom opp til skolen.

– Vi var opptatt av å optimali-
sere byggingen, ved å se på løsninger og tilrettelegginger som kunne effektivisere byggingen av skolen, sier Antonsen.

Robot i produksjon

For å spare tid og rasjonalisere testet HENT for første gang robotassistert produksjon i form av en robotdriller på belter. Den lagde borehull i underkant av betongdekkene, til oppheng av rør, ventilasjonssystemer og kabelbruer.

– Den var et positivt tilskudd i byggeprosessen. Det gikk raskere, fjernet en del risikoelementer, og reduserte krevende fysiske og ensformige arbeidsoppgaver. Vi er ikke fremmed for å benytte denne metoden igjen, slår Antonsen fast.

Lille frøens grep i organiseringen av skolen er en hovedinngang som også er inngang til et nærkulturhus med en forsamlingssal og auditorium, musikksal og gymsal. – Her ligger også administrasjon og lærerarbeidsplasser. Sentralt ligger også tekniske rom. Det er rasjonelt, det gjør at føringsveiene til ventilasjon ikke spiser opp viktige arealer, forklarer Alfsen.

For skolen og barnehagen er det jevnt over valgt solide og ordentlige materialer. Det synes arkitektene er verdt å bemerke. – I en tid med totalentrepriser har teglstein en tendens til å falle bort i offentlige bygg. Samarbeidet med byggherre og HENT har vært godt. På tross av en totalentreprise, så synes vi at vi har fått til gode materialer og løsninger innenfor et fornuftig budsjett.

– Vi er også svært fornøyde med hvordan utfordringene ble løst, ikke minst gjennom god dialog mellom oss, ue-ene, rådgivere og kommunen, avslutter prosjektleder Antonsen.


Flere prosjekter