Follobanen
Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjekt i Norge og får landets hittil lengste jernbanetunnel.
Prosjektet består av 22 kilometer dobbeltspor mellom Oslo S og kollektivknutepunktet Ski.
Follobanen blir den første jernbanetunnelen i Norge med to atskilte løp. Tunnelen bores i hovedsak ut med tunnelboremaskiner (TBM).
Hovedarbeidene startet i 2015. Follobanen skal være ferdig i desember 2021.
Det hevdet Bane Nors advokater Arne T. Andersen og Fredrik Aadahl fra Kluge advokatfirma da de holdt sitt innledningsforedrag i rettsaken mellom byggherren og Skanska Norge i Oslo tingrett.
I likhet med rettssakens første dag sto innholdet i de såkalte part I-dokumentene i konkurransegrunnlaget sentralt. Skanska prosederte onsdag for at Condottes tilbud skulle vært avvist, siden de har valgt en annen løsning enn den som de mener er beskrevet i part I-dokumentet i dette grunnlaget.
Bane Nor mener derimot at Skanska både har misforstått dette, og hvordan kontraktsformen Engineering, Procurement og Construction (EPC) fungerer.
Fleksibilitet
- Totalentrepriser i sin videste forstand gir stor fleksibilitet til tilbyder på hvilken metode man vil benytte, Skanska er enig i dette, men mener at man kan si at når det stilles færre krav – så gjør det kravene enda mer absolutte. Det er selvsagt ikke slik kravene har annen karakter på grunn av at det er en EPC-kontrakt. Når man har en EPC-kontrakt og den store friheten en slik kontrakt gir, må de krav som finnes leses på bakgrunn av det, innledet Andersen.
Han trakk frem at Condottes løsning helt klart ga flere fordeler enn den løsningen Skanska har skissert. Og det er dette Bane Nors advokat mener EPC-kontrakter gir frihet til, altså at tilbyderne kan komme opp med gode løsninger.
- Man anskaffer ikke en fjellskjæring i denne kontrakten, men en tunnelkonstruksjon og andre konstruksjoner. Man får en tilnærmet lik tunnel når man er ferdig. Forskjellen er veien man bruker for å komme dit. At Skanska hevder det er to vidt forskjellige løsninger mener vi er en klar fordreining, sa advokaten.
Øyeblikksbilde
Bane Nor mener at selv om det er lagt ved informasjon og skisser i part I-dokumentene som omhandler fjellskjæringen, så kommer de bare til anvendelse dersom tilbyderen velger å benytte seg av denne metoden. Velger de, som Condotte har gjort, en annen metode, så faller det bort.
- Fjellskjæringen er kun et øyeblikksbilde av byggetrinnet, og har ikke en selvstendig funksjon. Ankerne er kun relevante dersom du lager en fjellskjæring. Det er symptomatisk at Skanska ikke snakker om det øvrige i skissen. Hvis du går gjennom Skanskas tilbud, er det ingenting som sier noe om informasjonen i den skissen. Hvis det var som Skanska hevdet, at tegning viste absolutte minimumskrav, så burde det stått noe mer, mente Andersen.
Han viste også til at den andre tilbyderen ikke har forstått fjellskjæringen som et absolutt krav, og hintet til at det kanskje kunne ha noe med å gjøre at de kjente bedre til denne kontraktstypen enn Skanska.
Ikke relevant
Samtidig trakk Bane Nor-advokatene frem at kontraktsgrunnlaget faktisk inneholder et såkalt "special area", altså et område hvor det gis klare føringer på hvilke metoder man skal benytte. Dette gjelder koplingen av nye spor fra Follobanen og inn på Oslo S.
De hevder også at skissene som var lagt med ikke var konstruksjonstegninger, men som kun skulle illustrere et grensesnitt. De viktige detaljene her, var ikke selve skissen, men informasjonen den inneholdt.
- Ikke alle part I-dokumenter inneholder relevant info for alt, og skal tolkes som grensesnitt. Vi mener at de avgjørende elementene i prinsippskissene er at det er grensesnittinformasjonen som er relevant, mente Bane Nor-advokaten.
Ikke positiv kontraktsinteresse
Bane Nor brukte også tid på å så tvil om Skanska oppfyller kriteriene for positiv kontraktsinteresse, som danner grunnlaget for entreprenørens krav på over 308 millioner kroner.
De viste til at Skanskas tilbud på 2,7 milliarder kroner lå 500 millioner kroner over Condotte. Bane Nor understreket at myndighetene har uttalt at det er viktigere å holde seg innenfor budsjettrammen enn å holde tidsfristene. Således var det ikke sikkert at Skanska automatisk hadde fått Oslo S-kontrakten. Snarere tvert i mot, ifølge advokatene.
– Det er klar jus på at dels når du har et tilbud og dels er langt over budsjett, så har du anledning til å avlyse konkurransen, og det er sannsynlig at de hadde gjort det, sa Andersen. Han viste også til at Bane Nor hadde plikt til å avvise Skanskas tilbud, men at avvik både i Skanskas og Condottes tilbud kunne vært løst i videre forhandlinger.
Rettssaken fortsetter i Oslo tingrett fredag, og det også satt av fire dager neste uke til saken.