<p>– For vår del er dette et pionerprosjekt der vi har fått muligheten til å utvikle vår egen unike renseprosess, sier prosjektleder Neal Nordahl i Veidekke Entreprenør. </p>Sedimenteringsbasseng utenfor renseanlegg.En sentrifuge som tar ut kalk og sedimenter fra tunnelvannet.RenseanleggEivind Heimdal, leder for V-Teknikk i Veidekke (t.v) og prosjektleder Neal Nordahl.Helge Bakken, ansvarlig for ytre miljø og planlegging i prosjektet.Dette er sentrifugen som renser tunnelvannet.

Veidekke renser tunnelvannet med CO2 og sentrifuge

E134 Damåsen – Saggrenda er det første store veiprosjektet hvor Statens vegvesen krever at tunnelborevann pH-justeres ved bruk av CO2 før utslipp til resipient. Veidekke har utviklet en renseprosess de mener er unik.

E134 Damåsen - Tislegård

Strekningen er en del av E134 Damåsen – Saggrenda gjennom Kongsberg.

Prosjektet omfatter i hovedsak bygging av fem kilometer ny firefeltsvei, inklusive Kongsbergtunnelen på to kilometer.

Veidekke har en kontrakt i prosjektet på 726 millioner.

E134 Damåsen - Saggrenda er det første store prosjektet hvor Statens vegvesen stiller krav til CO2-rensing av tunnelvannet.

Statens vegvesen har gjennom etatsprogrammet NORWAT (2012-2015) satt søkelyset på hvordan etaten på en best mulig måte kan planlegge, bygge og drifte veinettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade. Bruk av CO2 til pH-regulering av drivevann fra tunneler er ett av områdene etatsprogrammet har sett nærmere på.

Ved milliardprosjektet E134 Damåsen - Saggrenda i Kongsberg, er pH-justering ved bruk av CO2 for første gang satt som krav i kontrakten med entreprenørene.

Positive erfaringer

Veidekke Entreprenør AS har ansvaret for parsellen E134 Damåsen - Tislegård, som inkluderer drivingen av den to kilometer lange Kongsbergtunnelen. Etter drøyt ett år med tunneldriving har prosjektleder Neal Nordahl i Veidekke utelukkende positive erfaringer med CO2-rensing av drivevannet.

– For vår del er dette et pionerprosjekt der vi har fått muligheten til å utvikle vår egen unike renseprosess. Vi har kommet opp med en løsning som nå fungerer meget bra og vi mener byggherre her innfører et krav som bidrar til at tunnelbransjen utvikler seg i riktig retning, sier Nordahl.

Vil fortsette med CO2-rensing

Han får støtte av Helge Bakken, som har ansvar for ytre miljø og planlegging i prosjektet. Bakken mener positive erfaringer med CO2-rensing vil bidra til at Veidekke ikke vil gå tilbake til å pH-regulere tunnelvannet med saltsyre eller svovelsyre, som frem til nå har vært normalen.

– CO2-rensing gir en mye enklere og sikrere håndtering av tunnelvannet og arbeidsmiljøet blir bedre. Ved bruk av syre er det mye vanskeligere å regulere pH-verdien til ønsket nivå og prosjektene har ofte utfordringer med overdosering som fører til at pH-verdien i perioder kan bli altfor lav når tunnelvannet blir tilført syre. CO2-resning gjør at det er lettere å ha kontroll på verdiene og de holder seg stabile, sier Bakken.

Uløst oppgave

Ifølge Neal Nordahl var pH-regulering av tunnelevannet ved bruk av CO2 på mange måter en uløst oppgave for bransjen da Statens vegvesen satte det som krav ved E134 Damåsen - Saggrenda. Han forteller at de tidlig tok kontakt med CO2-leverandørene AGA og Praxair Norge (tidligere Yara Praxair)

– Vi gikk videre med Praxair som leverer styresystemet i tillegg til CO2-tanker i prosjektet. De har, sammen med kloke hoder ved Veidekkes maskinavdeling, vært viktige samarbeidspartnere i utviklingen av vår renseanleggløsning. Vi har hatt noen tilpasninger etter at vi startet opp anlegget, men nå føler vi at dette begynner å fungere meget godt, sier Nordahl.

Velfungerende sentrifuge

Veidekke har hele veien hatt et klart ønske om å ha rensesystemet innendørs i et homogent miljø med stabil temperatur. Renseanlegget er derfor plassert i en oppvarmet anleggshall rett ved tunnelen. Utenfor hallen er det et sedimenteringsbasseng hvor drivevannet fra stuff pumpes før det går videre inn i renseanlegget.

– Tunnelvannet, som da har en pH på mellom 10 og 12, pumpes først inn i en omrøringscontainer hvor vi tilfører vannet CO2, primært for å justere ned pH-verdien. Vannet går videre inn i en sentrifuge som tar ut kalk og sedimenter fra tunnelvannet, forklarer Helge Bakken.

Prosjektleder Neal Nordahl tilføyer at det er sentrifugen som gjør Veidekkes renseprosess unik.

– Sentrifugen er hentet fra kloakkindustrien hvor den blir brukt til å rense avløpsvann. Vi hadde testet den tidligere med gode resultater og vi mener den fungerer meget godt sammenlignet med bruk av filter, som ville vært alternativet, sier han.

Fra sentrifugen går tunnelvannet gjennom en oljeutskiller før det pumpes inn i en ny container hvor det blir foretatt pH-målinger av vannet.

– Ved de fleste tilfellene har vannet da en pH på rundt sju og kan enten sendes til gjenbruk i tunnelen eller ut i naturen. I de tilfellene pH-verdien ikke er på ønsket nivå sender vi tunnelevannet en ny runde, opplyser Bakken.

Gevinster

Veidekkes renseanlegg håndterer i gjennomsnitt 400 kubikk drivevann i døgnet. Anlegget har en makskapasitet på rundt 30 kubikk i timen, det vil si over 700 kubikk i døgnet.

Prosjektet har foreløpig ingen gode tall på hvor mye CO2-rensingen koster sammenlignet med pH-regulering med syre. Neal Nordahl sier det nye renseutstyret selvsagt har en prislapp, men han har tro på at løsningen vil bidra til å redusere de totale driftskostnader knyttet til rensing av tunnelborevann.

– Renseprosessen med CO2 gir andre og viktigere gevinster enn å eventuelt redusere kostnader, understreker han.