Styrtregnets trussel

Lørdag 6. august 2016 opplevde Osloområdet kraftig styrtregn. Dette gjorde omfattende skader på hus og hjem – samt deler av infrastrukturen i området. Ødeleggelsene beløp seg til mange hundre millioner kroner. Ingen var forberedt på at dette skulle komme – og konsekvensene ble langt større enn man klarte å forestille seg. Totalt kom det i løpet av de få timene regnet varte 55 millimeter nedbør

Selv om nedbøren denne lørdagen var ille – kan det bli langt verre. I København opplevde man i 2011 styrtregn på hele 135,4 millimeter nedbør i løpet av to og en halv time. Altså mer enn det dobbelte av hva man opplevde i Osloområdet. Man kan da bare forestille seg hvilke enorme ødeleggelser tilsvarende nedbør kunne gjort her hjemme.

Nettopp det å forestille seg mulige scenarier på styrtregn er noe Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjort i krisescenarioet «Regnflom i by» som de nylig overleverte Justis- og beredskapsdepartementet. Her pekes det på at 110 millimeter nedbør på to timer vil resultere i flom, oversvømmelser, skred, strømbrudd og store trafikkproblemer. De kommer også med sannsynlighetsbregner rundt hvor stor sjansen for at dette vil skje – og de sier at det med 100 prosent sannsynlighet vil skje i en av byene rundt Oslofjorden i løpet av de neste 50 årene. De antar at skred, lynnedslag og trafikkulykker vil ta seks liv og skade 55 mennesker, og at det vil koste over 500 millioner kroner å reparere skadde bygninger, veier og annen infrastruktur. Dette må nesten sies å være et forsiktig kostnadsanslag. Gjensidige gikk mandag ut med opplysninger om at styrtregnet vi opplevde i Osloområdet i august i fjor alene kostet 500 millioner kroner. Dobbelt så mye regn i samme tidsperiode vil nok da kunne koste enda mye mer og forvolde enda større skader.

Ifølge opplysningene fra DSB kommer styrtregnet nå både kraftigere og oftere enn før. Spørsmålet er om vi er godt nok forberedt på de mest kraftige bygene, som nå beviselig kommer oftere enn før? Svaret her er nok dessverre et rungende nei. Vi har hverken prioritert dette arbeidet gjennom tilstrekkelige bevilgninger eller trukket dette opp som en av de større utfordringene vi står overfor. Denne problemstillingen må rett og slett høyere opp på agendaen til politikerne og andre viktige etater og beslutningstakerne i landet. Å ikke prioritere dette teamet høyt nok kan koste samfunnet dyrt. Det er ikke slik at dette er fenomener som muligens vil komme langt frem i tid – dette kan skje om ti dager, ti måneder eller ti år – ingen kjenner fasiten til hvor ofte og når slike kolossale værfenomener kan skylle inn. Men som DSB påpeker, det vil med 100 prosent sikkert skje innen en viss periode frem i tid. Dermed må dette opplagt vies langt større oppmerksomhet.

Det innebærer en opprustning av viktig infrastruktur både over og under bakken, tettbebygde strøk må forebygges mot hva som kan inntreffe, og ikke minst må både bygg, veier og annen teknisk infrastruktur planlegges for hva som kommer til å skje. Dette gjeler både eksisterende konstruksjoner, men ikke minst også hvordan vi innretter den fremtidige utbyggingen av våre samfunn. Vi må utvikle bygg og infrastruktur som tåler mer enn et vanlig regnskyll. Dette vil selvsagt bli hverken enkelt eller billig. Men det finnes allerede mye nyttig kunnskap innen dette området, ikke minst i byggenæringen – og det forskes hele tiden også på hva som kommer og på nye metoder som kan føre til at tettbebygde områder skal klare å ta unna mer vann og forhindre de store konsekvensene.

Vi håper det ikke må mange flere styrtregn-episoder til før man virkelig innser alvoret. For i dag er vi ikke klare til å møte fremtidens vær.