Viktig fleksibilitet for bankene

Dermed ble det slik at departementet lot være å følge flere av anbefalingene fra Finanstilsynet, og valgte i stor grad heller å høre på andre interesser i markedet – blant annet fra boligbyggerne. Det er positivt. Om man hadde innført for strenge regler nå kunne det ført til en bråstopp i markedet - ikke minst utenfor hovedstaden.

Man vil fortsatt åpne for at inntil 10 prosent av volumet av innvilgede lån per kvartal kan være lån som ikke oppfyller forskriftskravene. For landet sett under ett er det også slik at egenkapitalkravet ved kjøp av bolig på 15 prosent forblir uendret. Regjeringen innfører også en ny bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. Betingelsene for avdragsfrihet strammes også noe inn.

I Oslo er det gjort flere endringer. Her begrenses bankenes mulighet til å innvilge lån som bryter med kravene, til 8 prosent av verdien av samlede utlån. Samtidig vil det bli stilt strengere krav til egenkapital ved lån til sekundærbolig i hovedstaden. Her økes kravet nå fra 15 til 40 prosent. Dette er dermed en relativt kraftig økning, og som vil kunne føre til at mange som i dag kjøper bolig de ikke har tenke å bo i selv, nå ikke vil ha finansielle muskler til å gjøre dette.

Dette vil for eksempel da kunne ramme mange foreldre som ønsker å hjelpe barna inn på boligmarkedet. Dette vil da også kunne være med på å øke forskjellen mellom de som har rike foreldre, som ikke trenger å bekymre seg for denslags - og de som nå faller utenfor. I tillegg vil det kunne treffe flere som de senere årene har kjøpt bolig for å leie ut.

En annen konsekvens av dette kan selvsagt også være at investorene da heller velger å kjøpe i nabokommunene til Oslo - som også opplever sterk vekst for tiden.

Den nye forskriften er midlertidig og gjelder fram til 30. juni 2018, men er ikke skrevet i stein og kan justeres om de får uforholdsmessige store inngrep.

Målet til Jensen er selvsagt at dette skal kunne roe ned boligmarkedet i Oslo, og bidra til at unge førstegangskjøpere lettere skal kunne komme inn på markedet. Justeringene vil opplagt kunne føre til endringer - men hvor store endringer vi nå får, må nesten tiden vise. Enkelte signaler tyder på at en stor del av boligene som er solgt i Oslo de siste par årene har gått til investorer eller andre som ikke selv har til hensikt å bo der. Visningene over nyttår vil dermed vise om at denne gruppen er så stor som enkelte hevder.

Man kan selvsagt frykte at innstramningene fører til uheldige inngrep og at de får større effekt enn man kanskje i utgangspunktet kunne anta. Boligmarkedet blir raskt påvirket av stemningene i markedet.

Men det er nå engang slik at grepene finansministeren nå prøver seg på ikke gjør noe med tilbudssiden - det vil kun eventuelt stramme inn på etterspørselen. Det grunnleggende problemet i Oslo er at det er for få boliger i markedet, ikke at etterspørselen er for stor. Oslo er en populær by som tiltrekker seg mange som ønsker å bosette seg her - og for en by i utvikling er selvsagt dette veldig positivt.

Boligprodusentene presenterte onsdag sine salgs- og igangsettingstall for november og 2016 så langt. Det ligger nå an til at man landet under ett vil selge 37.000 boliger - noe som er et historisk høyt tall. For hovedstaden har igangsettsingstallene nå en årstakt per november som ligger på knappe 5.000 boliger. Det er også et høyt tall - men det må ytterligere opp for å kunne møte det enorme behovet i området. Forhåpentligvis vil også tilbudet av boliger i Oslo øke på i tiden fremover - som alle nå jobber hardt for å klare. Man kan selvsagt fortsette å strupe markedet - men å øke tilbudet betraktelig er det byen virkelig behøver.