Milliardsykehusene står i kø

Det er realisert flere store sykehus de senere årene, gjennom blant annet Nye Ahus, St. Olavs Hospital og det nye Østfoldsykehuset. Men tiden for de større sykehusutbyggingene er slett ikke over. De store utbyggingene står nærmest i kø i årene som kommer.

Utbyggingen av nye sykehus er ressurskrevende, både i forkant og i selve byggefasen. Det er store og kompliserte konstruksjoner som har en meget avansert teknisk infrastruktur og innredning. Denne typen utbygginger medfører dermed store utbyggingsoppdrag for aktører i hele verdikjeden - og tiltrekker seg en rekke store og mindre aktører som ønsker å ta del i prosjektene.

Flere store sykehusutbygginger står nærmest står i kø rundt om i landet. Det mye omtalte Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (4,3 mrd) nærmer seg etter hvert byggestart, det skal bygges ut for store summer på Tønsbergsykehuset (2,5 mrd), fredag omtalte Byggeindustrien utbyggingen av det nye sykehuset i Stavanger (7 mrd), som vil få en byggestart i 2018. Det jobbes dessuten med konkrete planer for utbyggingen av et nytt og stort sykehus i Drammen (8,2 mrd) - og ikke minst skal man bygge et nytt gigantsykehus i Oslo. Her snakker man om en utbygging til rundt 38 milliarder kroner. I tillegg skal det bygges ut for store summer også i Nord-Norge. Det er dermed enorme investeringer som skal gjennomføres i årene fremover. Sykehusbygg har tidligere anslått at man står overfor sykehusutbygginger i Norge for 750 millioner kroner hver eneste måned frem mot 2050.

Dette skjer fordi vi blir flere og eldre - og sykehusene holder rett og slett ikke nivået til dagens krav til sykebehandling. Byggene og den tekniske infrastrukturen er for gammel og utdatert. Det gjør at man må bygge nytt - og når man først skal realisere et stort sykehusprosjekt må det gjøres grundig - og da blir dette fort kostbart. I 2014 etablerte man Sykehusbygg for å bygge opp en overordnet kompetanse rundt det store statlige sykehusutbyggingene. Det var helt klart behov for en organisasjon som i større grad kunne samkjøre de store utbyggingene - på tvers av helseregionene. Denne organisasjonen begynner nå for alvor å sette seg, og det skal bli spennende å se på hvilke strategier de kommer til å velge i årene fremover.

I Kirkenes valgte man en løsning med stor grad av modulbygging, og det er tidligere pekt på at dette kan bli en modell for senere utbygginger - selvsagt alt etter hvor vellykket denne satsingen blir. Det kan dermed ligge an til at vi også vil se lignende utbyggingsprosjekter flere steder fremover, men det vil nok ikke være slik at denne løsningen passer overalt. Ledelsen i Sykehusbygg har tidligere sagt fra i relativt klare ordelag at det er mye å hente innen effektivisering og industrialisering – selv om det nylig også ble klart at utbygging av norske sykehus ikke er så dyrt sammenlignet med andre land som man tidligere har antatt.

Mange lokale virksomheter vil nok håpe på at man ikke kun vil satse på bruk av moduler. Sykehusene som skal realiseres rundt om i landet vil stå for en enorm verdiskaping i nærområdet, og i Stavangerområdet vil nok mange stå i kø for å ta for seg oppdrag i et heller lunket marked om dagen.

Man skal heller ikke glemme at det er langt flere helsebygg enn sykehus som blir bygget ulike steder - helseprosjektene står dermed for en stor del av omsetningen innen bygg og anlegg. Ved at vi stadig blir flere og eldre, er nok dette en tendens som vil øke ytterligere i årene fremover. Behovet er stort - det er mange utdaterte helsebygg - og disse må fornyes og erstattes.