Hvordan sikre god nok entreprenørkontroll?

Å sikre at det kontraheres dyktige og seriøse entreprenører inn på bygge- og anleggsprosjektene vil selvsagt alltid være blant de aller viktigste oppgavene til landets statlige byggherrer. Det er ikke alltid man lykkes godt nok i dette arbeidet, og det kan være flere bakenforliggende årsaker til dette - men det innebærer også at man stadig må strekke seg lenger for å sikre en rettferdig og god konkurranse.

Det er slik at kompetansen, på begge sider av bordet, opp gjennom årene ikke alltid har vært god nok – og selv om det stort sett går bra, finnes det eksempler på at entreprenørene ikke klarer å gjøre en god nok jobb selv om forholdene legger til rette for dette, men det er også slik at byggherrene satser på feil selskaper. Konsekvensen rundt at feil selskaper slipper inn på statlige utbygginger kan være omfattende, og som kan koste samfunnet store ekstrautgifter og forsinkelser i gjennomføringen.

Selv om dette ikke er noe nytt fenomen har problemstillingen på flere måter fått en ny dimensjon i takt med den stadige internasjonaliseringen i samfunnet. En rekke større kontrakter blir inngått med aktører som er nye i det norske markedet og dermed ukjente for utbyggerne, ikke minst ser vi dette innen anleggsektoren. For byggherrene kan dette gi ekstra utfordringer – men viktigheten av en rettferdig konkurranse er selvsagt fortsatt like nødvendig.

Denne diskusjonen har blitt aktualisert gjennom at selskaper som har korrupsjonsmistanker i andre deler av verden rettet mot seg regner på oppdrag i Norge. I forhold til regelverket gir dette de statlige utbyggerne hodebry. I det norske rettssystemet er det slik at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist – og det vil derfor være vanskelig, med loven om offentlige anskaffelser i hånd, å utelukke aktører som ikke er dømt. Men man kan likevel risikere å havne i en utfordrende stilling om disse forholdene senere skulle endre seg etter at kontrakt er inngått.

Lederen for byggherreseksjonen i Vegdirektoratet, Bettina Sandvin, peker på at de fremover vil hente inn ytterligere informasjon fra entreprenører som ønsker å jobbe for etaten – og at de ser på, sammen med bransjen, hvordan man skal håndtere seriøsitetsbestemmelser både før og etter kontraktene er tildelt. Dessuten jobber de med å innføre det som kalles karakterbok – altså at man i mye sterkere grad kan legge byggherres egne erfaringer til grunn i tildelingsprosessen. Dette kan selvsagt ha både positive og negative sider knyttet til seg – men for de seriøse burde dette legge til rette for en mer rettferdig konkurranse der pris ikke blir avgjørende alene for hvem som blir tildelt jobbene. Da er det selvsagt også viktig at man får en objektiv og god vurdering av hvem som faktisk gjør en god jobb, men de forutsetningene som til enhver tid ligger til rette for dette. Med mennesker involvert, på begge sider, kan dette være en utfordring, men vi håper dette vil utvikle seg til å bli en styrke i seriøsitetsarbeidet.

Vegvesenet vil også jobbe for at entreprenørene skal gi byggherren fullmakt til å hente ut mer informasjon om firmaene i forbindelse med tilbudsinnlevering, også via Skatteetaten og Arbeidstilsynets systemer. For de fleste burde dette være et pluss om man ikke har noe man helst vil unngå å vise frem. Det viktige her er at alle aktørene blir sjekket på lik linje. Vi har tidligere fått rapporter om at mange av de større og mer kjente firmaene blir sjekket igjen og igjen av ulike etater – gjerne fordi dette kan være enkelt å gjennomføre. Med stadig flere utenlandske aktører vil en slik kontroll kunne bli noe mer utfordrende, og nettopp derfor må man også se til at nye aktører i markedet blir sjekket ekstra godt - selv om veien via utenlandske registre kan medføre mer omfattende arbeidsoperasjoner. Det at viktig informasjon som kan synes være vanskelig å innhente, ikke medfører at man lettere unnlater å etterspørre denne. Det bør tvert imot trigge til grundig kontroll – og dette gjelder selvsagt både norske og utenlandske selskaper. Innen mange områder blir slike prosesser også gjennomført med en viss grad av tillit i bunn - det må det fortsatt også gjøre. Det er likevel nok av erfaringer fra anbudssituasjoner at ting har gått helt feil de senere årene – og det å basere store tildelinger delvis basert på tillit er ikke noe som bør vektlegges i like stor grad som tidligere. Markedet i dag er annerledes enn for 5-10 år siden.

Nettopp seriøsitetsarbeidet er blant den viktigste problematikken innen dagens bygg- og anleggsmarked. Seriøsitetsarbeidet omfatter i meget stor grad også at byggherrene er sitt ansvar bevisst når de kontraherer aktører til sine oppgaver – og er på mange måter med på å styre utviklingen i å sikre en sunn og rettferdig næring. Ingen ønsker selvsagt at næringen skal benytte seg av useriøse aktører – men det betyr likevel ikke at utbyggerne har prioritert dette arbeidet grundig nok. Vi tror viljen er der – og vi er overbevist om at de ønsker å tilknytte seg de beste og mest seriøse aktørene, og ikke fokusere kun på pris, og å se dette i et større perspektiv. Selv om anskaffelsesreglementet er stengt utformet, finnes det likevel noe slingringsmonn. Vi håper dette betyr at vi også vil se en videre utvikling innen dette feltet – flere tegn den senere tiden typer på at ting er i bevegelse. Vi håper utbyggerne sammen med resten av næringen klarer å se til at dette utvikler seg på en smart måte – og at de nye kravene treffer de som fortjener det mest.