Bilder Byggeindustrien har tatt viser presenninger som i sin tid ble lagt ut for å dekke massene midlertidig, nå ligger delvis opprevet og sammenkrøllet i hauger.<p>Bilder Byggeindustrien har tatt viser presenninger som i sin tid ble lagt ut for å dekke massene midlertidig, nå ligger delvis opprevet og sammenkrøllet i hauger.</p>

Her ligger asbestholdig jordmasse i Oslo sentrum – noen meter unna foregår tunge anleggsarbeider på Follobanen

Spunte- og gravearbeider på Follobanen har gått for fullt like ved jordmassene som inneholder gammelt byggavfall med asbest. Massene har ligget i over to år. Jernbaneverket avviser helserisiko.

Asbest

Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende.

Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger.

Risikoen er større med halvharde enn med harde plater. Asbest som er påsprøytet, hefter dårligere til underlaget og kan derfor lettere avgi støv ved reparasjon og riving.

Asbest ble tidligere brukt som isolasjonsmateriale blant annet rundt rør og kjeler.

Kilde: Arbeidstilsynet

Bilder Byggeindustrien tok tirsdag 29.- og onsdag 30. november viser at presenninger som i 2014 ble lagt ut for å dekke de asbestholdige jordmassene, nå ligger delvis opprevet og sammenkrøllet i hauger.

Under ligger jordmasser med gammelt byggavfall, deriblant eternit, som er blitt dumpet langs skråningen fra et eldre byggeprosjekt.

Barnehage som nærmeste nabo

Jordmassene ligger like ved en åpen gangvei, flere bygårder og en barnehage ved Bispegata sentralt i Oslo.

Massene ligger også tett på spuntelinjen til Follobanens Oslo S-innføring der det har foregått, og fortsatt pågår, tungt anleggsarbeid.

Det asbestholdig materialet ble oppdaget i forbindelse med forgravingen for spuntlinjen og de arkeologiske utgravingene i Klypen-området i 2014.

Pakket midlertidig inn

Den gangen ble store mengder av asbestavfallet på området sanert og kjørt bort.

Jernbaneverket sendte ut nabovarsel og informerte om asbestfunnet, saneringsarbeidene og om fremgangsmåten for å kvitte seg med asbestholdig masse.

Men det står ingenting i nabovarselet om at deler av massen med asbest skulle ligge igjen like ved byggegropen.

- Jernbaneverket vil i sommer fjerne massene som inneholder asbest, står det i nabovarselet fra 2014.

JBV: Ingen risiko

Byggeindustrien har stilt Jernbaneverket flere spørsmål om de asbestholdige jordmassene som ligger like ved spuntlinjen på Follobanen-prosjektet.

I en epost avviser de at asbesten utgjør en risiko for naboer og arbeidere.

- I forbindelse med forgravingen for spuntlinjen og det arkeologisk arbeidet i Klypen, ble det avdekket gammel fyllmasse som inneholdt asbest. Denne fyllmassen ble fjernet og sanert av godkjent asbestfirma, og levert til godkjent mottak. Arbeidet ble koordinert med barnehagen og utført mens barnehagen var sommerstengt. Vannkanoner og presenning ble benyttet for å hindre spredning av støv i forbindelse med saneringsarbeidet. Jernbaneverket foretok støvprøver fra barnehagen i juli 2014 og fra brakkeriggen til Skanska i august 2014 i etterkant av arbeidet. Analyseresultatene viser at det ikke er påvist asbest i prøvene, skriver Jernbaneverket og Follobanens informasjonsavdeling i en e-post til Byggeindustrien.

Ifølge Jernbaneverket er asbesten fjernet i området der Follobanen utfører arbeid.

- Spunting og graving innebærer derfor ingen risiko for arbeidere, naboer og andre i umiddelbar nærhet. Resterende fyllmasser som kan inneholde asbest er utenfor Follobanens byggegrop og blir liggende urørt. Asbest er kun farlig hvis støvet blir spredt til omgivelsene, og slik massene ligger nå innebærer det ingen risiko. Gjenværende masser blir registrert i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase i forbindelse med delprosjektets ferdigstillelse, skriver Jernbaneverket.

- Presenningene som ligger ved byggegropen var et tiltak i forbindelse med saneringen. Presenningene har nå ingen funksjon og vil bli fjernet, skriver de videre i svaret.

- Ikke økonomisk spørsmål

På to oppfølgingsspørsmål fra Byggeindustrien om det kun er presenningene som skal fjernes, og om det er økomoniske årsaker som er grunnen til at jordmassene blir liggende, svarer Jernbaneverket slik:

- Dette er ikke et økonomisk spørsmål. Som beskrevet tidligere, skal gjenværende fyllmasser ikke røres (dette er ikke avfall). Resterende fyllmasser som kan inneholde asbest er utenfor Follobanens byggegrop og blir liggende urørt. Asbest er kun farlig hvis støvet blir spredt til omgivelsene, og slik massene ligger nå innebærer det ingen risiko, gjentar Jernbaneverket.

---

- Overrasket over at ikke alt er fjernet

Saneringsfirma er overrasket over at deler av massene fortsatt ligger der.

Byggeindustrien har vært i kontakt med entreprenøren Skanska, som jobbet med forberedende Follobanen-arbeider på området i 2014,  samt saneringsfirmaet Norsk Saneringsservice som fikk oppdraget med å fjerne deler av massene ved Bispegata.

Begge selskaper opplyser at det som ligger igjen ikke var en del av kontrakten med Jernbaneverket.

- Saneringen av fyllmasser med asbest var en tilleggsbestilling av Jernbaneverket knyttet til F04 kontrakten i 2014, det ble sanert inntil fremtidig spuntlinje, risikovurderinger og eventuell resterende asbestsanering var ment håndtert videre i EPC-kontrakten, sier prosjektleder Hans Petter Johannessen i Skanska til Byggeindustrien. 

Dekket til resterende masser

Norsk Saneringsservice dekket til jordmassene som ble liggende igjen med presenninger.

Byggeindustrien har vist Norsk Saneringsservice bildene av hvordan de midlertidige presenningene de la ut i 2014 ser ut i dag.

De bekrefter overfor Byggeindustrien at avfallet ikke lenger er dekket slik det var den gangen presenningen ble lagt ut.

- Vi tok alle forholdsregler, og tok oppdraget på største alvor. Det hadde jeg også inntrykk av at Jernbaneverket gjorde. Men jeg hadde forståelse av at også resten av jordmassene med asbest skulle fjernes, og var også sikker på at det var blitt gjort. Derfor er jeg litt overrasket over det fortsatt ligger der, sier driftsleder Alf Erlend Skeie i Norsk sanseringsservice til Byggeindustrien.

Sparringspartner
Han tok selv kontakt med Arbeidstilsynet i forkant av arbeidet for å få kvalitetssikret saneringsarbeidet.

- Det var spesielt omfanget av det som ble funnet og hensynet til nærmiljøet som gjorde at jeg valgte å bruke Arbeidstilsynet som sparringspartner, sier Skeie.

---

- Ikke heldig, mener Arbeidstilsynet

I Arbeidstilsynet er de overrasket over at deler av de asbestholdige jordmassene fortsatt ligger i Klypen over to år etter at de gjennomførte et tilsyn i området.

Ifølge et tilsynsdokument fra juni 2014 kommer det frem at saneringsbedriften som utførte oppdraget med å fjerne deler av massen, Norsk Saneringsservice, selv ønsket å få Arbeidstilsynet tidlig inn i arbeidet med å fjerne asbesten fra områdene.

Firmaet sanerte og fjernet jordmasser i henhold til sin kontrakt. Det som ble igjen, ble dekket med presenninger.

Om saneringsarbeidet som skulle gjennomføres, skrev Arbeidstilsynet følgende:

- Arbeidstilsynet har foreløpig ingen andre innvendinger mot arbeidet annet enn at grundige risikovurderinger blir gjennomført og at sikkerheten til arbeidstakerne er sørget for, og at faren for spredning av asbestfibre er så og si ikke tilstede. Arbeidstilsynet ønsker å holdes oppdaterte i det videre arbeidet, skriver Arbeidstilsynet i sitt brev.

- Ikke heldig

I dag kommenterer Arbeidstilsynet saken slik:

- Vi har ikke vært klar over at dette fortsatt ligger der, og regnet med at avfallet var fjernet. Planen var, slik jeg husker det, at også dette skulle sendes til deponi, sier senioringeniør Guro Rognstad i Arbeidstilsynet til Byggeindustrien.

Hun er saksbehandler på asbestområdet i Oslo.

- Om avfallet fremdeles er dekket av jordmasse, er massen som regel ganske fuktig. Det dreier seg også om eternitplater som er ganske hardpakket, så frigjørelelsen derfra vil være nokså liten om den har ligget der og ikke blitt gravd i. Men særlig heldig, er det ikke, sier Guro Rognstad.

Utelukker ikke oppfølging
Hun utelukker ikke at Arbeidstilsynet nå vil følge opp tilsynet fra 2014.

- Hvordan vi skal løse saken må vi diskutere internt her. Vi har ansvaret for den delen som går på arbeidsforholdene for de på Follobane-prosjektet, mens det er bydelsoverlegene som tar seg av det andre rundt - for eksempel barnehagen, forklarer Rognstad.