Samlet om nye innspill til kvalifikasjonskrav

Organisasjonene Tekna, Rådgivende ingeniørers forening (RIF), Arkitektenes fagforening (Afag), Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Arkitektbedriftene i Norge har samarbiedet om innspill til endringer av kvalifikasjonskravene i ny sentral godkjenningsordning.

Lederne i organisasjonene overleverte mandag et brev med i alt 16 punkter til  DiBKs direktør Morten Lie.

Innspillene tar for seg alt fra ansvarsrettssystemet og kvalifikasjonskrav til vurdering av realkompetanse og behov for nye godkjenningsområder.

Uforutsette konsekvenser

Utviklingssjef Ari Soilammi i RIF, som har hatt

hovedansvaret med brevet, gjennomgikk innspillene under overleveringsmøtet.

Han sier at endringen i forskriften i den første versjonen, som kom rundt nyttår, i praksis betyr en utilsiktet skjerpelse for bransjen, med uforutsette konsekvenser.

- Slik endringen i forskriften fremstod i januar innebar den i praksis et yrkesforbud for svært mange erfarne ingeniører. Vi må unngå en sjablongmessig tilnærming til kompetansekrav, og gjøre det mulig for erfarne ingeniører å ta ansvar for prosjektering. Forskriften må åpne for individuelle vurderinger av realkompetanse innen ulike fagområder, sier Soilammi.

Vil opprettholde faglig utdanning

Administrerende direktør i Arkitektbedriftene Egil Skavang påpekte også at det er avgjørende for byggenæringen at kravene til faglig utdanning ikke svekkes.

- Vi mener at kvalifikasjonskravene må reflektere det betydelige ansvaret det er å prosjektere og oppføre bygg og anlegg. Samtidig som bedrifter som mistet lokal ansvarsrett ved nyttår skal kunne opprettholde ansvarsrett, er det avgjørende for en seriøs byggenæring at krav til fagutdanning opprettholdes for hvert fag i hver tiltaksklasse, sier han.

Her erde viktigste punktene fra Tekna, RIF, NAL, Afag og Arkitektbedriftene:

• Foretak som hadde sentral godkjenning før 1. januar 2016 må kunne fornye sine sentrale godkjenninger også etter nytt regelverk, og i samme tiltaksklasser, gitt at de har samme kompetansenivå som før årsskiftet.
• Krav til masterutdanning for arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2.
• Det må ikke åpnes for generelle reduksjoner av kompetansekrav i forhold til dagens nivå, verken for formelt utdanningsnivå eller praksislengder.
• Utdanning på fagskolenivå er ikke og skal heller ikke i fremtiden kunne kvalifisere for ansvar for arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2 (og 3), uansett varighet og type praksis som foretaket kan dokumentere.
• Det frarådes sterkt å redusere antallet tiltaksklasser til to innen både prosjektering og utførelse.

Ønsker innspill

DiBKs direktør Morten Lie sier han setter pris på innspillene, og at de tar dem på største alvor.

- Vi kommer til å legge alle svarene vi får inn til grunn for den videre jobben. Jeg vet organisasjonene har brukt mye krefter og ressurser på dette, og det synes vi er strålende, sier han.

Det var ved nyttår 2016 endringer i byggesaksforskriften om kvalifikasjonskrav for ansvarsrett i søknadspliktige tiltak ble iverksatt. Næringen varslet da om utilsiktede negative konsekvenser av dette.

I juni ba derfor DiBK Byggenæringens Landsforening (BNL) om å koordinere et innspill fra byggenæringen for å forbedre og utvikle kompetansekravene for den sentrale godkjenningsordningen.

De fem organisasjonene fra arkitekt- og rådgiverbransjen arbeidet i utgangspunktet sammen med BNL om en felles uttalelse. De trakk seg imidlertid fra samarbeidet tidligere i november på grunn av uenighet i spørsmålet om krav til kvalifikasjoner for sentralt godkjente foretak.

Les også: Leverte forslag på sentral godkjenning

Les også: Sentral godkjenning: - Viktig milepæl, men gjenstår et stykke arbeid