Kan antikorrupsjonsarbeidet standardiseres?

Bygg- og anleggsbransjen er full av ulike standarder som skal sikre at arbeidene utføres på forsvarlig vis. Ny standard for antikorrupsjon er underveis. Vil det bringe antikorrupsjonsarbeidet videre? Tja – si det?

Guro Slettemark

Generalsekretær i Transparency Norge

En rask opptelling viser hele 17 ulike NS-standarder for bransjen. Snart kommer ISO 37001 for anti-

korrupsjon med sertifiseringsmulighet.

Standarder er utvilsomt nyttige. En standard for antikorrupsjon kan generelt øke forventningene til næringslivet om å ta dette på alvor.

Samtidig er det vanskelig å måle hva som virker og ikke virker i arbeidet mot korrupsjon. Stadig flere bedrifter erkjenner at korrupsjonsproblematikk kan ramme dem. De har derfor sett verdien av å etablere etiske retningslinjer med bestemmelser mot korrupsjon nettopp for å redusere risikoen for å bli innblandet hjemme og i utlandet.

Jeg har hørt mange ledere snakke om sine holdninger til og arbeid mot korrupsjon. Mange har lært seg å si de riktige tingene. De snakker overbevisende om nulltoleranse mot korrupsjon, uten å si fryktelig mye om hva det egentlig innebærer for virksomheten de leder. Med andre ord: De har lært seg «standardene».

Andre ganger møter jeg ledere uten «riktig» vokabular, men med meget høyt refleksjonsnivå. De fyller begreper som integritet og ansvarlighet på sin måte, og har et reflektert forhold til betydningen for virksomheten og opptreden fra medarbeidere. De har ikke et standard språk.

I den andre enden av skalaen finnes det ledere – heldigvis svært få etter hvert – som snakker høyt om å tilpasse seg «kulturen» i bransjer og land. Slik legitimerer de en ødeleggende praksis og, i verste fall lovbrudd. Dessuten sender de svært uheldige signaler til sine ansatte. Tonen fra toppen skal ikke undervurderes.

Den nye antikorrupsjonsstandarden inkluderer retningslinjer om ledelsesansvaret og tonen fra toppen: «Top management shall demonstrate leadership and commitment with respect to the anti-bribery management system.» Hvordan ville de tre ledereksemplenes holdninger kommet ut i en eventuell sertifiseringsprosess? Den første ville trolig bestått testen, den andre? Tja - og den tredje? Han eller hun ville nok fått beskjed om å omformulere seg.

Hva vil det egentlig si å være sertifisert? Gir det bedriften og omverdenen garanti om korrupsjonsfrihet? Trolig ikke. Garantier på dette er vanskelig å gi.

Noen selskaper som rangerer høyt på ulike målinger (også Transparency Internationals (TI) målinger) og står likevel til knes i korrupsjonsanklager. Derfor er det viktig å nøye sjekke hva målinger og sertifiseringer faktisk viser og dokumenterer – og kanskje enda viktigere: Hva de ikke viser og dokumenterer.

ISO-standarden bringer ikke radikalt nytt. Det er kanskje heller ikke meningen. Likevel kan det ligge en styrke i at standarden er internasjonal, så vi får et internasjonalt felles rammeverk og språk for hva et antikorrupsjonsprogram bør inneholde.

Samtidig byr standarden på problemer fordi den benytter ord og uttrykk som «reasonable» og «appropriate» («fornuftig» og «passende»). Hva betyr disse skjønnsmessige begrepene i ulike bransjer, virksomheter og ikke minst i ulike land?

Til syvende og sist er det vel bare de som kjenner egen virksomhet, markedet de opererer i og ikke minst egen bedriftskultur godt, som kan ha en kvalifisert mening om hva som er et fornuftig og passende antikorrupsjonsprogram for bedriften.

Og – bedriftens antikorrupsjonsarbeid må aldri reduseres til å bli en ren avkrysningsøvelse. Til det er dette arbeidet altfor viktig.

TI Norge samarbeider nå med våre medlemsbedrifter og NHO om en dilemmasamling. Bedriftene er blitt invitert til å bidra med saker og dilemmaer de har opplevd. Responsen var overveldende og brakte mange nye innsikter, gode løsningsforslag og ikke minst en åpen og livlig debatt i TI. Slike tiltak er med på å trene ryggmargsrefleksen og ruste en bedre for ulike situasjoner og for å gjenkjenne korrupsjon. Vår og mange bedrifters erfaring er nettopp at slik helt «ustandardiserte» diskusjoner og refleksjoner er det aller mest nyttige man gjør.