Stortingspresidenten bruker nå den velkjente taktikken med å peke på noen man kan ansvarliggjøre for fiaskoen. Jeg minnes Alf Prøysens vise Den skyldige som slutter slik; ”men største skylda, det har nå snekker'n, som laga stæga tå røtne bord”. Og forklaringer om at prosjektet ble mye mer komplisert enn man regnet med holder ikke faglig minstemål. Ingen av prosjektets utfordringer er overraskende. Selv legfolk vet at man på forhånd må innkalkulere en risikomargin for å takle det som måtte komme. Det forventer nok også Stortinget av et seriøst prosjekt.
Bestilleren, i dette tilfellet Stortingets presidentskap, er øverste ledd i prosjektorganisasjonen og har dermed det fulle ansvaret. På samme måte som en skipsreder har ansvaret for at hans skip er sjødyktig og har kaptein og mannskap som kan utvise godt sjømannskap, uavhengig av vær og vind, båer og skjær. Det er nedslående at landets fremste tillitsmenn ikke innretter seg på samme vis. Det er avgjørende at en bestiller fastlegger prosjektets mål, rammer og krav og sørger for å analysere hvordan prosjektet kan svare på et behov på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte. Deretter må bestilleren forsikre seg om at han har rådgivere og leverandører som har tilstrekkelig kompetanse og erfaring til å realisere prosjektet slik at tilsiktet effekt oppnås, hverken mer eller mindre.
Presidentskapet har åpenbart brutt de fleste av de regler som gjelder for beste prosjektpraksis og som statlige prosjekter forøvrig er pålagt å følge. Har bestilleren forsikret seg om at dette er riktig prosjekt? Åpenbart ikke siden Stortinget ble forespeilet en prosjektkostnad på 400 millioner kroner og som nå som i beste fall vil ende på 1 800 millioner kroner. På linje med det elleville Holmenkollen-prosjektet som var et skoleeksempel på hvorledes man ikke skal drive et prosjekt. Når skal man lære? Et erstatningskrav fra Multiconsult på 67 millioner vil kun dekke en brøkdel av overskridelsen. En budsjettoverskridelse på 1300 millioner kroner viser amatørskapets dimensjon!
Man må kunne forvente at Stortingets presidentskap viser større respekt for bruk av andres penger. Vil Stortinget la et så formidabelt misbruk av offentlige midler passere uten konsekvenser?