Ingve Olai Ulimoen

Gode dagslysforhold i leiligheter ignoreres på grunn av vagt regelverk

Det bygges i dag boliger som med avslått kunstig belysning virker som om vi er tilbake til steinalderen. Da bodde menneskene i huler med én åpning mot det fri. I dag har leiligheter ofte igjen én åpning mot det fri med en overliggende balkong over åpningen og omkringliggende skjermende elementer. Det kan være en trist opplevelse å oppholde seg i mange nye leiligheter. 

Ingve Olai Ulimoen 

Sivilingeniør Avdeling Bygningsfysikk
Norconsult

Kravet til dagslys i TEK10 er oversiktlig og enkelt: Rom for

varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet. Beskrivelsen av hvordan man skal dokumentere at kravet er oppnådd er derimot helt utilstrekkelig.

Veiledningen til TEK10 har to preaksepterte metoder for å oppnå «tilfredsstillende» tilgang på dagslys innendørs. En av metodene er den såkalte 10 %-regelen som blir benyttet i veldig mange prosjekter. 10 %-regelen krever at rommets dagslysflate utgjør minimum 10 % av bruksarealet. Dersom skjerming utgjør mer enn 20° i høyde, målt fra horisontalplanet gjennom vinduets midthøyde, må dagslysflaten økes. Det står i veiledningen at verifisering ved 10 %-regelen ikke er særlig godt egnet i slike tilfeller.

Norconsult mener at 10 %-regelen sjelden er særlig godt egnet, men den kan gi tilstrekkelige resultater for enkelte bygninger, for eksempel toppleiligheter eller eneboliger. Regelen tar ikke hensyn til en del andre, og helt vesentlige faktorer. Vindusglassets lystransmisjon, utvendig sideveis skjerming, veggtykkelsen, formen på rommet og materialbruk/fargevalg vurderes ikke ved bruk av regelen, selv om dette er faktorer som kan gi en vesentlig forverring av dagslysforholdene, både når de opptrer alene, eller i kombinasjon med hverandre.

10 %-regelen er utdatert 

Vår påstand er at 10 %-regelen er utdatert, og ikke egnet for hvordan leiligheter bygges i dag. 10 %‑regelen er en forenklet metode for å tilfredsstille TEK10, og med mange åpenbare svakheter som kan føre til et villedende svar. Normalt vil slike forenklede metoder i byggereglene gi et mer konservativt svar enn dersom man gjør mer detaljerte beregninger. For kravet til dagslys er dette stikk motsatt. Dette vil vi vise gjennom noen eksempler, men først må vi forklare den andre mulige metoden for å oppnå kravet til dagslys.

Dagslysfaktor er et kvantitativt mål for hvor mye av det tilgjengelige himmellyset som bringes inn i bygningen. Tilfredsstillende dagslysforhold er i Veiledningen til TEK10 beskrevet som et krav til minimum 2 % gjennomsnittlig dagslysfaktor i rom for varig opphold.

Gjennomsnittlig dagslysfaktor dokumenteres normalt gjennom datamaskinsimuleringer, hvor en tar hensyn til de mange faktorene som påvirker dagslysforholdene innendørs. Foruten å ta hensyn til alle de faktorene vi har nevnt ovenfor, tar slike beregninger også hensyn til den reelle geometrien og egenskaper til omliggende skjermende bygninger. I de fleste situasjoner i dag hvor det bygges leiligheter støter en på problemer med skjerming fra bygninger. Disse kan påvirke dagslysforholdene vesentlig, men dette kan altså tas forsvarlig hensyn til.

Beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor er den eneste metoden som Lyskultur/Norsk Lysteknisk Komité (NLK) faktaark F03 (mars 2014) anbefaler å benytte for å dokumentere tilfredsstillende dagslys iht. TEK10.

Eksempel
I det følgende presenterer vi et reelt beregningseksempel for et boligprosjekt i Oslo for å illustrere hvor ulike svar en kan ende opp med dersom en bruker de to ulike metodene. Eksempelet er et ganske normalt tilfelle.

En rektangulær stue/kjøkken-løsning på ca. 39 m 2 har én fasade mot det fri. Der er det plassert én balkongdør og ett vindu. Utenfor både balkongdøren og vinduet er det en overhengende balkong med 1,9 meter dybde. Balkongdybden kan ikke anses å være spesielt stor. Lystransmisjonen for vinduer og balkongdører er hele 80 %, noe som kan anses å være meget høyt.

Rommet har 12 % dagslysflate i forhold til rommets flateareal (arealet av balkongen adderes til arealet inne) og ivaretar derfor kravet i TEK10 ved hjelp av 10 %-regelen. Gjennomsnittlig beregnet dagslysfaktor blir til sammenligning kun 1,0 %, altså kun halvparten av kravet i veiledningen til TEK10.

Dersom prosjektet velger å satse på solavskjermende glass, noe som er standard hos flere norske vindusleverandører, så vil lystransmisjonen på glassene ikke lenger være 80 %, men kanskje ned mot 50 %. Dette kan være en metode for å fjerne behovet for utvendig bevegelig solskjerming. Gjennomsnittlig beregnet dagslysfaktor ville da bli så lav som 0,6 %.

Begge disse alternativene ville tilfredsstilt 10 %-regelen, men gjennomsnittlig dagslysfaktor ville ligge vesentlig under det preaksepterte nivået. Begge tilfellene gir vesentlig dårligere tilgang på dagslys enn hva man bør kunne forvente i en ny leilighet.

En leilighetskjøper vil ikke se resultatet av kjøpet sitt før ved ferdigbefaring, og da er ennå ikke montert møbler, gardiner, tepper og annen innredning som stjeler enda mer lys.

Det er tydelig at flere kommuner har problemer med å forstå at 10 %-regelen og gjennomsnittlig dagslysfaktor gir høyst forskjellige svar på samme spørsmål. Plan- og bygningsetaten i Oslo har funnet ut at de også synes det er rart hvis det er OK at en leilighet tilfredsstiller 10 %-regelen, men egentlig bare har 1,0 % i gjennomsnittlig dagslysfaktor, og dermed likevel er godkjent.

Myndighetene avventer
Gjennom de siste 10 årene har våre forskrifter endret seg vesentlig, spesielt gjelder dette i forhold til energikrav som stadig har blitt strengere og med omfattende krav til dokumentasjon. Ser vi på kravene til dagslys i samme periode har både forskrift og veiledning vært uendret.

Mange ville nok tenkt seg at myndighetenes rolle er å tette slike hull som 10 %-regelen, slik at boligkjøpere kan være trygge på å kjøpe en bolig med kvalitet. Både Norconsult og andre aktører har i mange år bedt DiBK om å fjerne 10 %-regelen fra veiledningen. Dette har enda ikke skjedd. Ut ifra et mandat for TEK17 om å redusere kostnader og forenkle prosesser frykter vi at 10 %-regelen vil kunne leve videre, evt. at den endres til en annen «enkel» regel. Sintef Byggforsk har fått i oppdrag å utrede kravet til dagslys, men deres utredning gjør oss ikke mindre bekymret.

En aktuell begrunnelse kan være at dagslysberegninger blir for omfattende og kostnadsdrivende, og at en ut fra dette ønsker å beholde en enkel preakseptert metode, slik 10 %-regelen fremstår som.

Gode dagslysforhold må verdsettes
Norconsult ønsker å sette fokus på det vi mener er et ignorert kvalitetskrav i spesielt leiligheter, men også i andre bygninger for varig opphold. Gode dagslysforhold gir økt trivsel, økt konsentrasjonsevne og energibesparelse pga. redusert kunstig belysning.

Med dagens beregningsverktøy har det aldri vært enklere å gjøre dagslysberegninger enn det er nå, og i en prosjekteringsprosess er dette sjelden veldig ressurskrevende. I leilighetsprosjekter vil kostnaden til dagslysvurderinger utgjøre en svært liten del av de totale prosjekteringskostnadene. Det er i praksis tilgjengelig kompetanse i bransjen til at dette kan gjøres i alle prosjekter, selv om Sintef Byggforsk hevder det motsatte i sin utredning.

Norconsult anbefaler at 10%-regelen fjernes helt fra veiledningen til TEK10. For rekkehus, boligblokker, kontorbygninger m.m. må det utføres dagslysberegninger som viser at kravet til gjennomsnittlig dagslysfaktor er tilfredsstilt. For frittliggende bør det utvikles en alternativ forenklet metode som tar hensyn til de primære faktorene som påvirker dagslysnivået innendørs.

Vurderinger må gjøres tidlig i prosjektet
Allerede under reguleringsarbeidet bør man gjøre noen vurderinger, aller helst beregninger av de dårligste leilighetene på nederste plan. Dagslysberegninger bør være gjennomført til rammesøknad og vedlegges søknaden. Etter dette tidspunktet har ofte prosjektene små eller ingen muligheter til å gjøre kompenserende tiltak.

Vi har flere ganger opplevd frustrerte arkitekter som er redde for ansvaret sitt når de skjønner hvor dårlige dagslysforhold det er i en god del leiligheter. Prosjektene selges ofte lenge før rammesøknad er sendt til Plan- og bygningsetaten, og det er i praksis lite de kan gjøre for å redde de dårligste rommene. Det er også lite sannsynlig at de velger å endre en leilighet som allerede er solgt, selv om det vil være til det bedre.

Skal vi ta dagslysforhold på alvor, må dagslys settes på dagsorden også i reguleringsarbeidet. Med dagens ønske om fortetting, høy tomteutnyttelse, arealeffektivitet og lavest mulige byggekostnader, står dagslys i fare for å bli utestengt allerede på reguleringstidspunktet. Gjennom enkle kvalitative betraktninger kan dagslysforhold tas hensyn til, slik at det er mulig å ende opp med bygninger som har gode dagslysforhold.

Vi i Norconsult håper myndighetene gir dagslys den oppmerksomheten det fortjener, og at endringene i TEK17 fører til fornuftige verifikasjonsmetoder, selv om dette ikke er mandatet fra departementet. Utredningen fra Sintef Byggforsk tyder på at vi ikke er på riktig vei helt ennå.

Illustrasjonsfoto