Esben Jonsson

Vi trenger en ny bygningskontroll

Dagens lovpålagte kontrollform er blitt en blanding av byråkrati og papirøvelser hvor verken kommunen eller de private kontrollører har eller mener å ha noe ansvar for at kravene i byggeforskriften er tilfredsstilt. 

Dr. ing. Esben Jonsson

Spesialrådgiver og spesialist i uavhengig kontroll. Omfattende erfaring fra prosjektering og utførelse. Tidligere forsker på Byggforsk i 15 år. Videreutdannelse i kvalitetssikring.

Den tidligere kontrollform «Dokumentert egenkontroll» fungerte ikke tilstrekkelig til å erstatte den gamle kommunale bygningskontroll. Men nå synes det å gå fra galt til verre. Det uklare kommunale tilsyn og den private skjemakontroll, kun for enkelte fagområder isolert, og manglende kontroll på byggeplassen - synes å være en utgiftspost uten noen nytte-verdi. «Kontrollen» kan også gi en falsk trygghet som kan være farlig. Dette gavner ikke byggebransjen som vil slite med de samme problemer som før og antagelig i stigende grad.

Feil og mangler i byggebransjen

Det er kjent fra tidligere gjennom Sintef/Byggforsks undersøkelser at det er for mye feil og mangler i norsk byggevirksomhet og at det koster enorme beløp. De hevder nå at skadene går igjen og ikke blir mindre. Dette er også min og andres erfaring etter mange år i bransjen. Den nærmest eksplosive økning av bygg-advokater de siste 20 år sier også sitt. Og dette til tross for de omfattende krav til KS-systemer både for å bli en offentlig godkjent aktør og for å kunne «være med» i norsk byggevirksomhet med en «synlig god kvalitet». Dette likner på «kongens nye klær». Og de useriøse og juksemakerne har det sannsynligvis lettere enn før.

Har kommunen manglende byggetilsyn?

Byggeindustrien har i sitt nr. 15-2016 et stort oppslag med fokus på kommunens manglende byggetilsyn. Byggherrerådgiver Øyvind Ingvaldsen i Bygg Assist roper et kraftig varsku fordi han mener at mange kommuner ikke gjør tilsynsjobben sin på byggeplassen. Det er særlig uheldig mener han at det ikke er krav til uavhengig kontroll på mindre boliger (tiltaksklasse 1). Byggmesterforbundets leder Frank Ivar Andersen hevder at kommunalt tilsyn ute på byggeplassen i stor grad er fraværende og krever at det innføres et nytt tilsynsregime med kommunalt tilsyn på byggeplassen. Statssekretær Per Willy Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) mener at kommunen tar tilsynsoppgaven på alvor. Videre hevder han at kommunenes kompetanse, kapasitet og rolle innebærer at det verken er mulig eller ønskelig å gå tilbake til en ordning med kommunal bygningskontroll som ble avskaffet for 20 år siden.

Lovverkets krav til kommunalt tilsyn og uavhengig privat kontroll

Kommunen (KOM) er pålagt å føre tilsyn med byggeprosjekter, men skal selv ikke utføre kontroll. Tilsynsplikten er overordnet og synes mest å kreve juridisk kompetanse og kjennskap til lovverket. Derfor er det ikke å forvente at det er noe kommunalt tilsyn på byggeplassen. Spesielt ikke utenfor de store byene. KOM’s mulighet til å følge med i byggeprosjekter svekkes av at søker (SØK) skal kommunisere den uavhengige private kontroll (KTR) til KOM. Det gjøres på en svært forenklet måte gjennom «gjennomføringsplanen» (GP). Planen angir på en knapp og stikkordmessig måte hovedaktiviteter, milepæler og kontroll i et byggeprosjekt. Situasjonen svekkes ytterligere av at SØK kun har et administrativt ansvar og primært har en annen oppgave som medfører at GP ofte blir et «venstrehåndsarbeide». KOM har normalt ingen kontakt med KTR så lenge det ikke er avvik i forhold til krav i byggeforskriftene (TEK 10) som ikke er lukket. KTR er også i for stor grad blitt en systemkontroll med papirøvelser.

Den faktiske prosjektering og utførelse avgjør om TEK 10 er tilfredsstilt

Tilfredsstillelsen av kravene i TEK 10 er helt avhengig av hva de prosjekterende og de utførende faktisk gjør og hvordan de arbeider sammen. Primært er det den faglige kompetanse til den enkelte arkitekt, ingeniør, entreprenør, håndverker og leverandør hver for seg og samlet som bestemmer kvaliteten. I praksis er aktørenes dugelighet, pålitelighet, engasjement og kommunikasjon avgjørende for kvaliteten. Og det er det vanskelig eller umulig å lese ut av de forskjellige KS-systemer i et byggeprosjekt som også sjeldent er samordnet.

Sentral godkjenning av bransjens aktører

I beste fall godkjennes et foretak fordi det virkelig har kompetanse og kapasitet til å utføre riktig prosjektering eller utførelse. Men man vet ikke om det blir gjordt i det enkelte byggeprosjekt hvor de forskjellige foretak skal arbeide sammen og hvor tid og penger er styrende. I verste fall godkjennes et foretak som ser ut til å ha papirene i orden, men som verken har forutsetning eller vilje til å bygge riktig i praksis. Godkjenningsordningen synes derfor å være for mye et «spill for galleriet» og en papirøvelse med liten kost/nytte-verdi.

Tilsyn, kontroll, ansvar, bevisbyrde og regningen for feil og mangler

Tilsyn er ikke kontroll. Kommunen har i dag kun en tilsynsplikt og derved ikke noe kontrollansvar.

De private kontrollforetak har ansvar for å utføre en «riktig kontroll», men ikke ansvar for at kravene i byggeforskriftene er tilfredsstilt med mindre en rettskraftig dom skulle si noe annet. Ansvaret for dette har utbyggeren som kan vidreføre ansvaret til den prosjekterende og den utførende. Men i praksis er det ofte byggets eier som blir sittende med regningen for feil og mangler i bygget. Årsaken er en for kort garantitid (5 år) og at husets eier må bevise at det er alvorlige brudd på byggeforskriftene (omvendt bevisbyrde). Og det er en bratt og kostbar vei å gå selv om man har rett. Lovverket må derfor endres og en ny bygningskontroll må etableres for å stoppe feil bygging før det gis midlertidig brukstillatelse.

Forslag til en ny type bygningskontroll

Norge er et lite land hvor mange i byggebransjen kjenner hverandre og er knyttet sammen på forskjellige måter. Det betyr at et rent privat kontrollregime kan ha betydelige svakheter uansett hvordan det er ment å skulle fungere. En gjeninnføring av den tidligere kommunale bygningskontroll er av enkelte ønsket og det med rette. Men det er høyst sannsynlig urealistisk av grunner som Amundsen i departementet har angitt. Andersen i Byggmesterforbundet lanserer i Byggeindustrien tanker om en ny type bygningskontroll som jeg støtter og går videre med her. Jeg foreslår at det etableres en bygningskontroll som et samarbeide mellom kommunen og private kontrollører. Kontrollen må hovedsakelig være en faglig kontroll av det viktigste i alle bygg og må gjelde prosjektering og utførelse. Kontrollen må være i kommunens regi med private kontrollforetak som kan bistå kommunen og utføre den faglige kontrollen. DiBK og Sintef/Byggforsk bør i nødvendig grad trekkes inn i kontrollen dels som rådgivere og dels for å avklare uenigheter i forbindelse med avvik i forhold til byggeforskriftene. Oppdraget til den private kontrollør må være for kommunen og ikke for tiltakshaver, som nå, fordi det lett kan redusere kontrollens verdi. At kommunen styrer kontrollen på øverste nivå i forhold til myndighetenes krav finner jeg helt logisk og i samsvar med at kommunen gir og bør gi alle tillatelser og attester i et byggeprosjekt.