Foto: Anne Mette Storvik, Jernbaneverket.

Markerte slutten på 135 års toghistorie i Holmestrand

Klokken 00.48, lørdag 29. oktober 2016, kjørte det aller siste toget ut av Holmestrand sentrum, etter et seks minutter langt ekstraordinært stopp på torvet. Her var «halve byen» møtt opp med tuter, blåser, noen med flagg og noen i bunad, for å ta farvel med toget.

Vestfoldbanen er stengt i fire uker, fra Drammen til Skien, mens Holm-Nykirke prosjektet er i innspurten. Nå skal strekningen kobles sammen med eksisterende bane i begge ender og det skal gjøres klar en gangbane bort til den nye stasjonen. Deretter er det hovedsakelig signal som har banen i tre uker, skriver Jernbaneverket i en pressemelding.

Ordfører Alf Johan Svele ble løftet til værs med lift for å være på høyde med toget, som klokken 00.42 stoppet som avtalt på torget.

– Vi har alle i Holmestrand et forhold til toget som i 135 år har preget byen og våre rutiner. Noen har ventet med å sove til det siste toget har passert. Andre har brukt toget som vekkerklokke tidlig om morgenen, sa Svele fra liften.

– Om få uker starter vi opp et nytt og spennende kapittel i Holmestrands toghistorie. Det skal vi også markere, men først skal vi hilse det siste passasjertoget ute i friluft farvel. Vi gjør de med to vers av Holmestrandsangen, avsluttet Svele. Deretter overlot han til Holmestrand ungdomsorkester og Bacchusbrødrene å lede allsangen på torget.

Seks minutter etter togstoppen ble det tellet ned fra fem, og ordføreren vinket toget av gårde med det grønne konduktørflagget. Toget tutet, folk tutet og med et øredøvende leven var 135 års toghistorie over.

Det var Holmestrand kommune, med næringssjef Inger Christensen som pådriver, som sto for arrangementet på torvet.

– Jeg tror det må ha vært 1400-1500 mennesker der! Vi prøvde å se for oss mengden som antall fulle kinosaler, og det hadde ikke holdt med to, sier Christensen. Hun er overveldet over oppmøtet, og mener litt skyldtes det uvanlig fine høstværet.

– Det var en kontrastfylt markering av at 135 års toghistorie er over. Ordførenes tale, på ett og et halvt minutt, sto for den høytidelige delen, mens 17. mai-tutingen var mer lekent. Noen lo, og noen gråt faktisk, forteller næringssjefen.