Hvordan vil de nye terskelverdiene for offentlige innkjøp egentlig slå ut?

Da heves nemlig de nasjonale terskelverdiene fra dagens nivå på 500.000 kroner til 1,1 millioner kroner. Det betyr at langt færre jobber trenger lyses ut på offentlige anbud. Innkjøp under 1,1 millioner kroner ikke lenger kunngjøres eller følge detaljerte regler for offentlige anbud. Når det er slik at disse endringene da vil berøre 70-80 prosent av alle offentlige innkjøp er det liten tvil om at dette vil kunne føre til store endringer for det norske næringslivet og de offentlige innkjøperne.

Den siste uken har det vært en debatt rundt hvordan de nye reglene vil slå ut. NHO og LO har sammen gått ut og advart om at de nye reglene vil kunne bli et solid tilbakeslag i kampen mot fremveksten av arbeidslivskriminaliteten.

Byggenæringen er allerede hardt rammet av arbeidslivskriminalitet og svart arbeid - noe som igjen har svekket konkurranseevnen til de seriøse aktørene i deler av markedet, bidratt til å svekke rekrutteringen av fagarbeidere og ført til at færre ønsker å ta en utdanning innen bygg og anlegg. Når man nå hever terskelverdien fra 500.000 kroner til 1,1 millioner kroner vil dette innen mange mindre jobber da føre til at omfattende regelverket for offentlige anskaffelser ikke behøves benyttes, og mange jobber vil kunne gå under radaren for kontroll. En jobb opp til 1,1 millioner kroner er selvsagt ikke den store kontrakten, men vi skal huske på at langt de fleste oppdragene er små – og er i aller høyeste grad en avgjørende faktor for å bygge opp fagkompetansen her i landet, og er en ekstremt viktig kompetansebygger innen bygg og anlegg. Både LO og NHO frykter nå at flere som forsøker å sno seg unna gjeldende lover og regler oftere kan vinne frem innen de offentlige jobbene. Dermed kan de nye reglene føre til at kriminelle aktører får enda sterkere forteste innen næringslivet, i en tid der det settes inn så store ressurser for å hindre at nettopp dette skjer.

Endringene har selvsagt også positive sider, og ikke minst kan de føre til en reduksjon av byråkratiet samt at de og en forenkling for de som har mange mindre jobber for denne typen oppdragsgivere. Hvor stor effekten er, vil bare tiden vise. Monica Mæland slo fredag kraftig tilbake mot NHO og LO, og mener de bommer helt på mål. Hun peker på at det nye regelverket nettopp inneholder helt nye, viktige virkemidler for å redusere arbeidslivskriminaliteten – og mener NHO og LO har blandet sammen de nye kravene med spørsmålet om når det offentlige skal ha plikt til å kunngjøre konkurranser om offentlige kontrakter. Virke, Norsk Industri og Bedriftsforbundet deler de fleste synspunktene til statsråden. Dermed har det nå blitt en åpen debatt rundt hvordan dette vil slå ut fra årsskiftet.

Da blir det selvsagt meget viktig å følge med på hvordan dette faktisk slår ut i markedet i 2017. Her er det viktig at både myndighetene, organisasjonene og virksomhetene følger godt med på utviklingen. Vi støtter derfor også poenget til LO og NHO om at det etter seks måneder må gjennomføres en grundig evaluering av regelendringen. Vi regner med at uenigheten ikke bli så stor om akkurat dette.