Det er nå snart to år siden Byggeindustrien for første gang begynte å skrive om Brunstad Kristelige Menighet og deres selskapers bruk av dugnad for å skape inntekter til drift av menighetens ulike aktiviteter. Hovedårsaken til at vi har valgt å sette fokus på denne problemstillingen er at vi ønsket å reise dugnadsdebatten i et litt større perspektiv. Vi mener at det er viktig å få frem problemstillingen, og det har vært stor interesse rundt nettopp dette; når er det greit at interessegrupperinger tar dugnadsarbeidet videre og mer eller mindre opererer i konkurranse med det ordinære arbeidslivet, og når bør et regelverk slå inn for å regulere denne typen virksomhet?

Det er jo slik at dugnad har vært en viktig del av samfunnslivet i Norge gjennom mange tiår, enten om man har væt medlem i et idrettslag eller en annen forening eller interesseorganisasjon. For mange er det selvsagt også en helt nødvendig inntekt om laget eller foreningen skal kunne jobbe videre. Men det er også klart at det er forskjell på hvor langt man bruker dugnadsbegrepet, og når man begynner å snakke om inntekter på flere millioner kroner vil mange hevde at dugnad blir forretning.

På bakgrunn av sakene som kom frem i Byggeindustrien rundt selskaper med relativt stor omsetning og lave lønnsutgifter, valgte Arbeidstilsynet i mars 2015 å gjennomføre postalt tilsyn mot selskapet Fjordteam AS. Her kom tilsynet først ned tre pålegg som alle ble påklaget av Fjordteam. Deretter konkluderte Arbeidstilsynet med at Fjordteam av konkurransehensyn måtte betale minstelønn. De mente også at selskapet måtte registrere arbeidstid for de frivillige. Fjordteam fikk her delvis medhold fra direktoratet, som opphever pålegget fra Arbeidstilsynets pålegg om skriftlig arbeidskontrakt, men Fjordteam var uenige i det rettslige grunnlaget for vedtakene, og de valgte derfor å stevne Staten ved Arbeids- og sosialdepartementet. Nå har altså departementet konkludert med at Direktoratet for Arbeidstilsynets vedtak bygger på en uriktig rettsanvendelse, og opphever vedtakene fra Arbeidstilsynet. Dermed har Fjordteam AS i stor grad vunnet frem med sitt syn, og denne konkrete saken stopper foreløpig her. Departementet konkluderer likevel med at det ikke er utelukket at ulønnet "dugnadsarbeid" etter omstendighetene kan falle innenfor lovene, men da må vurderingen gjøres konkret i hver enkelt sak. Arbeidsplikt og hvor omfattende arbeidet er, vil kunne stå sentralt i en slik vurdering.

Hva som skjer videre fra Arbeidstilsynets eller departementets side har vi ennå ikke fått klarhet i. Dermed står vi egentlig igjen med det samme spørsmålet som da vi startet; når går dugnadsarbeidet over til å bli oppdrag som skjer i konkurranse med det ordinære arbeidslivet? Her mener vi det fortsatt er viktige prinsipielle sider som må belyses ytterligere – nå er spørsmålene mange og reglene uklare. Vi kan ikke ha det slik at dugnadsinnsats skal virke konkurransevridende med næringslivet. Det er tydelig at Arbeidstilsynet nå ikke er riktige instans til å ta dette videre, så for å få en klargjøring på plass må det være Arbeids- og sosialdepartementet oppgave å sikre dette.