I motsetning til de øvrige prosjektene lenger sør på den tidligere containerhavna, er ikke dette prosjektet et Sørenga Utvikling-prosjekt. Bak D1a Utvikling AS finner vi Veidekke Eiendom AS og Reitan Eiendom AS, som sammen har stått for utviklingen av boligprosjektet som også får en Remabutikk og en restaurant i første etasje mot vest.

Begge Sørengstrandas to byggetrinn har hver sin hesteskoform med et gårdshager i midten. Gårdshagene med beplanting og benker er private, men er åpne for fri ferdsel. Gårdshagene er tilbaketrukket og løftet opp fra Havnepromenaden til hvert sitt nivå. Gårdshagen i byggetrinn 1 ligger på nivå med gaten Sørengkaia i øst, mens byggetrinn 2 sin gårds-hage ligger en etasje over. Det er gjennomgang fra Sørengkaia ned til den brede Havnepromenaden langs bryggene.

Tomta er på 6.747 kvadratmeter. Totalarealet er på cirka 26.800 kvadratmeter inkludert boder, parkeringsanlegg og næringsdel. Leilighetene varierer i størrelse fra 44 til 175 kvadratmeter. Alle har balkong eller takterrasser med utsyn mot Ekebergåsen, fjorden og/eller byen. Byggetrinn 1 består av 135 leiligheter, og var klar for innflytting i april 2016. Overleveringen av de 80 leilighetene i byggetrinn 2 er i gang i disse dager.

For ti år vant LPO Arkitekter konkurransen om bebyggelsesplanen for Sørengautstikkeren, og har også vært arkitekter for dette prosjektet. De kjenner derfor premisser og målsettinger for formgivningene godt.

Store variasjoner
– Utfordringene har vært kombinasjonen stor bygningsmasse, skape variasjon og samtidig få en helhet. Den opprinnelige reguleringen hadde en mer lukket kvartalsstruktur. Vi søkte om dispensasjon slik at bebyggelsen nå åpner seg mer mot sjøen som gir mer utsikt og lys inn i gårdsrommene. Til boligprosjekt å være er det komplekst. Det er en stor variasjon i leilighetsmiksen, med liten grad av gjentakelse. Det er bra for området, men er en utfordring i prosjektet. Mange forskjellige leilighetstyper over hverandre er krevende, spesielt for rådgivere med tanke på føringsveier, sier Tom Sletner i LPO Arkitekter.

Sørenga har flere kunstige kanalsystemer inn fra øst og vest. Totalentreprenør Veidekke Entreprenør måtte åpne opp gjennom den gamla kaia og etablere nytt dekke. Kanalen som ble gravd ut er en kontrakt med Bjørvika Infrastruktur. Fundamenteringen er stålkjernepeler til fjell med en snittlengde på 42 meter. Til de omfattende pelearbeidene, som ble ferdig i begynnelsen av april 2014, gikk det totalt med cirka 10.000 meter med stålkjernepeler.

– Det var en del problematikk knyttet til å bygge ved sjøkanten. Det ble tidlig klart at de store kostnadene ved å bygge kjeller under vann, medførte at vi måtte gjøre noen grep. Parkeringskjelleren ligger over bunnplata på kote 0,6, der middelvannstanden er på (minus) 0,4. I stedet ble det valgt et parkeringssystem i kjelleren, ett system som går over to etasjer og et med parkeringsplattform på skinner på et plan, sier Veidekke Entreprenørs prosjektleder, Jarle Søreide.

Kun tilgang fra nord
– Byggingen ved kaikanten ga en del logistikkutfordringer, fortsetter Søreide.

– AF bygde Sørengkaia for Sørenga Utvikling, den går langs byggetrinnene i øst og var i en periode stengt. Vi hadde sjøfronten i vest og da vi rev deler av den gamle kaia for å lage en ny kanal i sør, kunne vi heller ikke bruke den siden. Dermed gjensto kun kortsiden mot nord som det eneste stedet vi kunne ha tilgang fra. Det måtte en del koordinering for å få tingene på plass, forteller han.

Sørengstrandas bæresystem er plasstøpt bunnplate, kjeller-yttervegger, betongsøyler, dekker og betongvegger i heis og trappesjakter. I fasadene er det delvis brukt stålsøyler.

Alle naboprosjektene i sør er underlagt en designmanual der det er forutsatt bruk av en karakteristisk og identitetsskapende teglvariant, som er gjennomgående i alle byggetrinnene.

– Det var et fint grep, men det var ikke hensiktsmessig å gå videre med den samme teglen mot Kongsbakken. Vi ville heller la prosjektet ha en variasjon og møte bebyggelsen i nord med et annet uttrykk. Det var en lang prosess for å finne riktige type tegl, men vi gikk inn for denne lyse teglen for å gi mest mulig lys inn i bebyggelsen. I kombinasjon med royalimpregnert panel er det en materialpalett som vi synes fungerer bra, forklarer Sletner.

Reguleringen sier at de to første etasjene skal være inntrukket. Et arkitektonisk grep er å bruke tegl i fasadelivet og royalimpregnert panel i alle inntrukne partier og himlinger. Det er også en veksling i materialbruken i balkongene. De inntrukne har klart glass, mens de påhengte har opalisert glass. De to store felles takterrassene har spilerekkverk. På de inntrukne takterrassene, som også har parseller med sedumdekke, får beboerne en storslått utsikt mot fjordlivet eller mot Operaen, Barcode og det kommende Munchmuseet noen hundre meter unna.