Det er en rekke statlige instanser som nå får en del ris fra riksrevisor Per Kristian Foss og resten av hans folk. De går kraftig ut og peker på en rekke svakheter, og Statens vegvesens arbeid rundt drifting av veinettet er blant annet et av punktene som trekkes frem.

Riksrevisjonen mener at Statens vegvesen er lite systematisk og har ulik oppfølging av private entreprenører som drifter det norske veinettet. De mener varierende kontroll med kvaliteten på veinettet kan svekke trafikksikkerheten. Per Kristian Foss mener også at mangler ved kostnadsoverslag over endringsarbeider øker risikoen for at entreprenørene overfakturerer.

Statens vegvesen har byggherreansvaret for drifting av flere tusen kilometer vei her i landet, og dette blir da styrt fra en rekke ulike deler av landet. Mange personer er involvert i dette arbeidet. Tidligere var det Statens vegvesen sin egen utførende enhet som gjennomførte dette arbeidet, men markedet ble konkurranseutsatt gjennom funksjonskontrakter i 2003. Denne konkurranseutsettingen forløp ikke uten problemer. Statens vegvesen måtte bygge opp en ny byggherrekompetanse, og jobbe på en annen måte enn tidligere. Samtidig måtte entreprenørene tilpasse seg dette nye markedet. Det gjorde at prisingen av disse jobbene ble vanskelig, for begge parter Det medførte også at både entreprenører og byggherren bommet en del i starten, og enkelte fikk noen dyrekjøpte erfaringer. Etter hvert har man opparbeidet seg en lagt større kompetanse innen dette feltet, og markedet har nå i stor grad satt seg, og man har bygd opp et mer riktig kostnadsbilde - og man kan dermed planlegge ressursene mer fornuftig.

Kritikken fra Riksrevisjonen tyder da likevel på at ikke alt er helt som det burde innen dette feltet. Lite systematikk og ulik oppfølging er det som i hovedsak trekkes frem. Her har opplagt Vegvesenet en jobb å gjøre for å bli mer ensartet. Det er selvsagt meget uheldig om den statlige etaten jobber helt annerledes i for eksempel Oslo enn på Vestlandet i oppfølgingen og kontrollen av kontraktene og veinettet. Nå er det slik at denne typen oppfølging selvsagt alltid også omhandler mennesker, som er forskjellige. Det er ikke slik at alt styres av systemer og retningslinjer, men at det gjøres mange vurderinger underveis. Dette er elementer vi også kjenner fra gjennomføringen av utbyggingsprosjekter - hvilke personer man setter sammen har en stor betydning. Da er det selvsagt ekstra viktig at man utarbeider enda bedre rutiner og retningslinjer, slik at den menneskelige faktor ikke vil variere så mye fra distrikt til distrikt som det innimellom synes å gjøre i dag.

Lars Aksnes, som er direktør for styrings- og strategistaben i Vegdirektoratet, peker på at mye utskifting av personell og manglende kompetanse er en avgjørende faktor som hindrer et ensartet arbeid. Det har nok han helt rett i - og dette innebærer da at begge parter har en jobb å gjøre. Nå er det uansett slik at Statens vegvesen som bestiller har et ekstra ansvar for å bygge opp og ta vare på den nødvendige kompetansen. Det er selvsagt positivt at Akes peker på at de tar kritikken alvorlig, og at det settes inn kompetansehevende tiltak hos de aktuelle gruppene.

Ettersom Statens vegvesen er en så stor etat og som jobber over så store områder, vil det kunne være vanskelig å jobbe så ensartet som man burde – men det synes helt klart at man fortsatt har en del å gå på i dette arbeidet. Drift og vedlikehold av veinettet er fortsatt et relativt ferskt marked, men oppfølgingen av dette arbeidet bør forsterkes. Manglende kompetanse innen dette viktige arbeidet er ikke noe vi kan leve med, hverken hos byggherren eller entreprenørene.