Tungtransportulykkene

Ifølge en undersøkelse som er gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) på vegne av Statens vegvesen kommer det frem at det hver tredje ulykke med dødelig utgang har tungtransportkjøretøyer involvert. Dette skal ligge et godt stykke over andre land vi kan sammenligne oss med.

Det er flere årsaker som kan være med å forklare dette, men det er i hovedsak to punkter som trekkes frem. På grunn av geografien i Norge med store avstander og spredt bosetting, kombinert med stort forbruk av varer og tjenester, er tungtransporttrafikken høyere enn i mange andre land. Dessuten har vi i Norge fortatt en stor del av veisystemet uten fysiske midtdelere og som ikke er bygget med en standard planlagt for stor tungbiltrafikk. Dette vil kunne ha mye å si for ulykkesfrekvensen og alvorlighetsgraden.

Det er slik at selv om det ofte er lastebiler involvert i de alvorlige ulykkene, er det de lette kjøretøyene som i størst grad forårsaker ulykkene. Samtidig er det ikke til å komme fra at det er bilistene i de små kjøretøyene som selvsagt får de største skadene i kontakt med tungtransporten.

Undersøkelsen, som Aftenposten omtalte onsdag, viser også at utenlandskregistrerte lastebiler kommer negativt ut i rapporten. De skal ha to til tre ganger så høy risiko som norske for å bli involvert i en dødsulykke.

Det at Norge ligger i det øvre sjiktet i en slik statistikk er selvsagt ikke heldig, og vi må ta grep som kan gjøre noe med å endre på dette dystre bildet. På lang sikt er det selvsagt å håpe at mye av tungtransporten kan havne på jernbanen, men i et land som Norge, vil dette mange steder bli svært vanskelig og nær umulig i det praktiske liv. Den viktigste innsatsen som kan gjennomføres er dermed å gjøre noe med infrastrukturen - altså med veinettet - i tillegg til holdningsskapende arbeid hos alle bilister

Det er ikke til å komme unna at det er på strekninger uten fysiske midtdelere som har de mest alvorlige ulykkene. Undesøkelsen fra TØI viser at bruk av midtdeler reduserer dødsulykker med rundt 80 prosent. Derfor må det nå settes inn en ytterligere innsats i å intensivere dette sikkerhetsarbeidet. Gjennom de senere årene er det kommet langt flere kilometer med midtrekkverk – men dette er selvsagt ikke nok. Det er fortsatt veldig mange kilometer vei uten fysiske midtskiller, som helt klart burde hatt dette. Det er ikke noen enkel oppgave å rekke over absolutt alle veistrekninger – det er nær umulig. Men det er mulig å gjøre mer enn i dag – og det er noe helt klart Samferdselsdepartementet burde prioritere høyere.

Nå er det også slik at det er mange veier som rett og slett ikke er brede nok til å montere midtdeler. Derfor er det også mange veier i Norge som må utbedres og utvides før de kan oppnå en tilfredsstillende sikkerhet. Her har vi i Norge en enorm oppgave foran oss, og det er da opp til de som bevilger midler til veiutbyggingen å prioritere dette arbeidet - både opp mot trafikkbildet og ulykkesrisikoen. Det er selvsagt slik at en bedre veistandard vil har en stor innvirkning på risikoen for ulykker og alvorlighetsgraden på ulykkene.

Det er en stor belastning for familiene og bekjente til de som rammes av de mest alvorlige ulykkene - og gjennom et år er det sørgelig mange som fortsatt opplever et slikt tap. Tungtransportsjåførene berøres også selvsagt i sterk grad i etterkant av slike dramatiske hendelser. Å gå tilbake som tungtransportsjåfør etter en dødsulykke er ikke enkelt, og vi forstår godt de som ikke klarer eller som har vanskeligheter med å gjennomføre dette.