Bygg21 arrangerte lunsjmøte om den digitale revolusjonen

– Det er store forventninger, men foreløpig få aktører som utnytter mulighetene som finnes innen digitaliseringsarbeidet. 

– Digitalisering gir bedre produktivitet og effektivitet, færre feil, mer presise bestillinger, og bedret dokumentasjon, som igjen vil gi mer effektiv drift og vedlikehold. Men hva skal til for at nyvinningene når flere i bransjen og alle prosjekter? Det var spørsmål som ble stilt på Bygg21s lunsjmøte 10. oktober i en fullpakket sal på Sentralen i Oslo.

Bygg21 jobber for 20 prosent kostnadsreduksjon i 2020 og bygg som er mer verdt for eier, bruker og samfunn.

– Digitalisering er en av de fremste bidragsyterne til 20 prosent-målet, sa leder for Bygg21, Sverre Tiltnes før frokostmøtet.

Poenget med møtet var å øke interesse for temaet, slik at de som bestiller bygg i økende grad etterspør digitaliserte løsninger og prosesser i sine prosjekter.

De fleste i bransjen bestiller varer per telefon eller e-post og ofte fra byggeplass, underveis i prosessen. Det viser undersøkelser Bygg21 har foretatt.

– Slikt leder ofte til feil og mye ventetid, legger Tiltnes til.

I Sverige anslås det at de seks største entreprenørene kan spare inntil seks milliarder kroner i året på å digitalisere byggeprosessen og gjøre rett bestilling til rett tid.

Digitale tvillinger
Første aktør i lunsjmøtet på Sentralen i Oslo var Jøns Sjøgren fra Boligprodusentene/BNL som leder arbeidet med digitalt veikart. BNL startet for et års tid siden opp prosjektet for å samle de digitale trådene i næringen. Målet er å sørge for at alle bedrifter kan få gevinst av digitalisering, og ikke bare de aller største.

Ifølge Jøns Sjøgren, skryter norske toppledere av hvor analoge de er.

– De setter ikke IT og digitalisering på agendaen. Vi vet at i fremtiden vil alle bygg ha en digital tvilling, sa han. Han mente at det vil bidra til å akselerere byggebransjens grønne skifte, kutte CO2-utslipp, øke seriøsiteten i bransjen og redusere kostnadene.

– Nå vil BNL fokusere på å få denne informasjonen ut til lederne i bransjen, fortalte Sjøgren.

Dyr digitalisering?
Flere av de nye, digitale verktøyene krever store investeringer, blant dem Stanford Universitys VDC-metodikk (Virtual Design and Construction). Rune Hognestad fra Kruse-Smith fortalte i Bygg21s lunsjmøte hvordan de jobber med digitaliserte byggeprosesser, blant dem VDC-metodikken. Ifølge Hognestad gjør de digitale verktøyene Kruse-Smith bedre i stand til å ta i bruk andre digitale verktøyene som finnes.

– Men VDC-metodikken krever opplæring og sertifisering og egner seg best for større prosjekter. Mens det er potensielt svært lønnsomt for store aktører å ta i bruk digitale løsninger, er det samtidig kostnadskrevende, og i noen tilfeller uoppnåelig, for de små aktørene i bransjen. Derfor blir det viktig å også løfte frem de løsningene som fungerer for små og mellomstore aktører.

– De digitale løsningene må brukes også under bygging, ikke bare til planlegging, mente Ingolf Sundfør fra Fagskolen i Oslo og Akershus. Han kritiserte også arkitekt- og ingeniørutdanningene i Norge for ikke å bruke nok tid på BIM-opplæring.

– De tør ikke å ta tak i det nye som kommer, mente han.

Sakte, men sikkert i riktig retning
Megatrendene digitalisering og globalisering øker behovet for standardisering og felles terminologi og regelverk på tvers av landegrenser. Stadig flere land i Europa satser nå på å effektivisere sine byggenæringer og i Storbritannia anslås det at digitalisering kan kutte kostnadene i bransjen med 20 prosent - og energiforbruket med 50 prosent.

– Norge har vært langt fremme i arbeidet med BIM (Building Information Modelling), men det krever konkrete mål og bred oppslutning om ikke norsk byggebransje skal bli hengende etter i den digitale revolusjonen, sier Sundfør.

Ingolf Sundfør mente at bransjen sakte, men sikkert går i riktig retning. Han håper at vi kan få digitale FDV-dokumenter, slik at også vaktmestrene kan gå over til digitale metoder.

– -Men da må noen lage en Narvestad-app, sa han.

– Den finnes allerede, sa Tom-Erik von Krogh-Martinsen fra Checkd.

– Jeg kan vise den til hvem som helst etterpå, tilbød han. Appen er ment å bidra til mindre sløsing og feil og bedre ressursutnyttelse.

Trenger et mangfold av løsninger
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) lanserte i 2014 sin strategi for digitalisering av byggsektoren, og prosjektet Fellestjenester Bygg har fått seks millioner på statsbudsjettet for neste år, noe prosjektleder Olaug Nesheim fra DiBK var svært fornøyd med. Hun fortalte at det ikke er viktig for DiBK å lage store, statlige IT-systemer, men at de derimot skal legge til rette for og støtte det mangfoldet av store og små løsninger som sluttbrukerne trenger.

- I første omgang satser vi på støtte til byggesøknadsprosessen, senere vil vi bygge ut med andre tilbud. Blant annet skal søkere slippe å fylle ut den informasjonen som stat og kommuner allerede har, og dermed spare tid og ressurser på det, i tillegg skal man kunne bruke BIM som en del av byggesøknaden. Håpet er at man i løpet av noen år kan spare rundt 2,5 milliarder kroner eller mer på effektivisering av søknadsprosessen, sa Nesheim.

Arne Malonæs fra Bygg21 kan fortelle at teknologien for sporing, produktidentifikasjon, varemottak og tilhørende dokumentasjon allerede finnes i dagligvarebransjen.

– Det må bare settes inn i en byggebransjesetting, og så må vi starte en bevegelse, sa han i lunsjmøtet. Vi overvurderer hva som skal skje om ett år, men undervurderer det som kan skje om ti år, sa han.

– Det krever bare en bransje som vil.