Etter 50 års drift opphørte driften av Sandefjord sykehus i 2009, som en følge av effektivisering og samlokalisering av sykehustjenestene i Vestfold. Uavhengig av sykehus eller ei, helserelaterte tjenester vil en lokalbefolkning alltid ha behov for.

– Utgangspunktet var kommunens politiske beslutning om å bevare sykehuset, men å gjøre det om til et lokalmedisinsk senter. Det skal være et svar på samhandlingsreformen der pasienter skrives ut fra sykehus etter en behandling, men skal gjennom en rehabilitering før de kan flytte hjem igjen, forteller sivilarkitekt MNAL Torun Aksnes hos Børve Borchsenius Arkitekter.

– Det er ikke et tradisjonelt sykehjem, men heller ikke et sykehus. Et viktig premiss var allikevel at Husbanken skulle gi tilskudd til sykehjemsdelen i prosjektet, understreker hun og nevner de forskjellige funksjonene som skal ha tilhold i det utvidede bygget fra 1959.

Etter at Børve Borchsenius hadde startet med brukerprosesser, laget et skisseprosjekt med kalkyle og et forprosjekt, ble det utarbeidet et totalentreprisegrunnlag og en rivningsforespørsel. Selv om sykehuset i sin tid ble tegnet av Arnstein Arneberg (som også tegnet byens Park Hotell), hadde det ingen vernestatus. Alt innvendig ble revet, mens konkurransen om totalentreprisen foregikk. Den ble vunnet av HENT, som valgte å ta med Børve Borchsenius på veien videre.

– En del av løsningene måtte være på husets egne premisser. Midtkorridorløsningen, som vi egentlig ikke ønsker oss, måtte vi beholde fordi det er bærende korridorvegger, forklarer Aksnes. Saneringen av de eksisterende arealene ble gjennomført 2014 i en egen riveentreprise av Carl C. Fon.

– Vi var spent på hva vi ville finne etter at vi hadde strippet sykehuset ned til bærekonstruksjonene, og hva som ville ligge i grunnen. Det er alltid spennende å se hvilke kostnader som vil påløpe når det er så mange usikkerhetsmomenter med eldre bygg, sier prosjektleder Cathrine Prestbøen i bygge- og vedlikeholdsseksjonen i Sandefjord kommune. Prestbøen har også vært interiørarkitekt i prosjektet.

HENT hadde fysisk oppstart i midten av februar 2015, og deres kontrakt hadde en verdi på 199 millioner kroner eks. avgifter, inkluderte gjenstående rivningsarbeider, ombygging av de eksisterende delene og nye tilbygg.

– En forutsetning i kontrakten var at bunnledningsnettet måtte skiftes. Vi jobbet parallelt med etablering av dette og grunnarbeider og peling for nye bygg, inkludert gjenstående innvendig riving i bygget, forklarer HENTs prosjektleder Tor Einar Hårstadhaugen.

Det er 7.300 kvadratmeter eksisterende arealer som er rehabilitert, og cirka 4.000 kvadratmeter nybygg. Sandefjord kommune har en kostnadsramme på 288 millioner kroner eks. avgifter.

Det eksisterende sykehuset ble strippet helt ned, kun det som av konstruktive hensyn måtte være igjen, fikk stå. – For å få ønsket logistikk i bygget måtte vi lage nye åpninger, der det var mest hensiktsmessig i forhold til den nye driftsituasjonen. Det ble også nødvendig med en del stålforsterking på vegger og å sette inn nye dragere, sier Hårstadhaugen.

Bortsett fra enkelte senere mindre rehabiliteringer, og et nytt tilbygg for legevakta på begynnelsen av 2000-tallet, var sykehuset uendret fra det sto ferdig i 1959. Det innebar at all teknikk måtte skiftes, med de utfordringer det ga med lave etasjehøyder og nye føringsveier. Det var trangt, men ble allikevel løst på en tilfredsstillende måte.

Tegl og isolasjon

Teglen i den eksisterende bygningsmassen er både litt «Arnebergsk» og «Sandefjord-typisk», og var ønsket beholdt. Men isolasjonstykkelse og -evne i ytterveggene var bygget for en annen tid, og tilfredsstilte ikke dagens krav.

– Ved å isolere på innsiden av teglforblendingen, blir det en avveining når det gjelder farene for frostsprengning. Man flytter kondenseringspunktet når klimaskallet endres. Her inngikk vi kompromisser; teglfasadene ble ikke tilført større påkjenninger enn de ville klare. I samarbeid med bygningsfysiker etterisolerte vi så langt vi turte å gå, sier Aksnes.

– Vi ønsket å gi de nye tilbyggene et annet fasadeuttrykk enn det gamle sykehusets teglfasader, det skulle være mulig å skille mellom nytt og gammelt. Vi ville ikke prøve å finne en tegl som skulle matche de gamle fasadene, men gi de nye fasadene et nytt og moderne uttrykk. Som fasademateriale i de nye tilbyggene er det valgt jernvitrolbehandlet lerk. Men der det er lagt ny bygningsmasse utenpå fasadene, valgte vi å la den gamle teglen være synlig enkelte steder inne i korridorene, sier Aksnes.

Faglig felleskap

I samsvar med samhandlingsreformen er innhold og tilbud i Sandefjord Medisinske Senter tilpasset det å få ulike ledd i helsetjenestene til å jobbe bedre sammen – i et faglig fellesskap. Derfor er tilbudet også mangfoldig; legevakten, som måtte flytte ut i en brakkerigg under rehabiliteringen, er igjen på plass. Vi finner også et lærings- og mestringssenter, fysioterapi, treningssenter, rehabiliteringsavdeling, en kortidsenhet, lindrende enhet og Blodbank. Det er 63 sykehjemsplasser i første, andre og tredje etasje.

I de nye ytre volumene som HENT har etablert er det både et auditorium i vest og et terapibad mot sørøst. En skjermvegg av tre og tre ulike typer plexiglass i et diagonalt mønster danner en skjerm foran terapibadets vinduer mot den lille parken og mot naboene. – Vi ville ha så mye dagslys som mulig inn i terapibadet. Men innså det ville innebære et problem ved å eksponere brukerne der. Skjermen ivaretar avskjerming i forhold til sol og innsyn. Noen åpne felt i skjermveggen gjør allikevel at man noen steder kan se ut gjennom skjermen, mens det andre steder er diffust utsyn, forklarer Aksnes.

Sandefjord Medisinske Senter har moderne løsninger innen velferdsteknologi, pasientbehandling og - sikkerhet.

– Den fullstendig digitale plattformen som er levert, med blant annet nettbrett på hvert pasientrom, er noe av det fremste i Skandinavia. Nå bruker helseseksjonen tiden frem til de skal være i drift ved årsskiftet på å trene i bruken av systemet, avslutter Prestbøen.