Landås skole

Sognnes Bygg AS har ført opp nye Landås skole i en totalentreprise gjennom en OPS-modell og selskapet skal dermed drifte bygget i 25 år.

FAKTA

Sted: Bergen

Prosjekttype: Nybygg, skole

Tiltakshaver: Sognnes skolebygg

Totalentreprenør: Sognnes Bygg

Arkitekt: Lund & Laastad Arkitekter

Interiørarkitekt: Aros Arkitekter

Landskapsarkitekt: Weglo Design, Plan & Landskap

Rådgivere: RIB: H2 Byggeteknikk l RIV: Rambøll l RIBr: Konsepta l RIOvervann: Byggadm Harald Bjørndal l RIOff søknader: Ing K. Dømbe l Tredjeparts kontroll statikk: Siv.Ing Tore Nygård

Underentreprenører og leverandører: Oppmåling: psLand l Grunnarbeider: Rivenes l Betongarbeid: Nilsen & Sture l Stålarbeid: Give Stålspær l Taktekking: Protan l Innredning: Sancell l Maler: Fasade og Interiørgruppen l Gulvlegger: H. Solberg l White concrete: Gulvtec l Rørlegger: Vestrheim l Elektro: Sønnico l Ventilasjon: GK Norge l Brannisolering og lydtetting: Brannteknikk l Sprinkler: Tore Eide l Adgangskontroll: Oneco l AV-utstyr: Atea l Plotter: Printer Norge l Brakkerigg: UCO l Glassfasader, utvendige vinduer, ytterdører: Nordvestvinduet

Sivilarkitekt Børje Sundt Laastad i Lund og Laastad arkitekter as har tegnet nye Landås skole for Sognnes Skolebygg. Bygget er på cirka 6.000 kvadratmeter, og budsjettrammen var på cirka 165 millioner kroner (eks mva.)

Bygget stod ferdig til skolestart i august i år, og Bergen kommune skal betale 12 millioner kroner i årlig leie.

450 elever

Landås skole har 450 elever på første til sjuende trinn og en ODA-avdeling der 14 elever med spesielle behov får undervisning. Bygget rommer også en SFO-avdeling. Skolen har elever fra Landås-området, mens ODA-avdelingen har elever fra hele Bergen. Det er cirka 70 arbeidsplasser ved skolen.

– Hvert trinn har sitt eget baseområde med flere rom i ulike størrelser og egen tilkomst til fellesarealet sentralt i skolebygget. ODA-avdelingen holder til i første etasje og disponerer et hovedrom, to grupperom, et sanserom, kjøkkenkrok og stellerom. Avdelingen her egen garderobe med inngang direkte fra uteområdet og takmontert personløfter, sier daglig leder Ove Andre Sognnes i Sognnes Skolebygg.

Administrasjonen er sentralt plassert i skolen med kort adkomstvei fra hovedinngang.

Innganger og garderober er desentralisert slik at man entrer skolen på ulike punkter og i så måte nærmere sin base. Toaletter er lagt som kjerneområder sentralt i bygget.

Fellesarealet og avdeling for praktiske fag er planlagt slik at bibliotek, mat og helsefag tilstøter det store fellesrommet. Teknisk rom er lagt på plan -1, det vil si under bygget, sammen med deler av lager.

Samlingspunkt

Skolens aula- og kantineområde er det naturlige samlingspunkt for hele skolen. På grunnplanet er det kantine- og sceneområde. Trappeamfiet kobler dette arealet sammen med det åpne arealet i etasjen over. Her er det et vrimleareal på toppen av amfiet, mens skolebiblioteket ligger i motsatt ende med utsikt mot skolegården. Åpningen mellom etasjene og overlyset har en sirkulær utforming. Overlyset reflekteres godt i trappeamfiet som er utført i hvit betong.

Skolens uteområder omfatter friluftsbarnehage, fotballbane, uteamfi med vannspeil, skaterampe og løpebaner. Cirka 1.100 kvadratmeter av uteområdene er overbygget.

To hovedformer

Skolebygget kan deles i to
hovedformer; det langstrakte og imottagende lavbygget som ønsker velkommen i en tilpasset skala med funksjoner som administrasjon, SFO og ODA avdeling og et to etasjers bygg som rommer skoledelen, sier Sivilarkitekt Børje Sundt Laastad.

Han forteller at det er en naturlig nivåforskjell på tomten.

– Vår idé for den nye skolen er i prinsippet en nedskalering av tidligere skoles organisering med en kompakt og samlende byg-
ningskropp som møter kravet om skolen som passivhus, påpeker arkitekten

Hovedaksen i bygget ligger i byggets lengderetning og skaper en oversiktlig situasjon i byggets trafikkåre. Det store fellesarealet er tiltenkt å nyttes også i den daglige bruk av skolen, et stort åpent landskap med aula, kantine, scenemulighet og bibliotek i nær tilknytning.

Byggets særpreg kan, ifølge Laastad, defineres til byg-
ningsvolum og materialbruk.

– Lokal inspirasjon i form av et utpreget muralt bygningsmiljø gjenspeiler seg også i det nye bygget. Der det i gamle skolen var innslag av teak er i dag benyttet oljet eik i stedet. Vi har også søkt å bygge på essensen fra tidligere skolebygg i den forstand at nytt bygg i prinsippet tar opp tidligere form men inntrukket i forhold til tomtegrensene, sier Laastad.

Laastad sier at høy grad av tverrfaglig prosjektering har gjort dert mulig å skjule alt av ventilasjonskanaler. Ventilasjonsrom er lagt under skolen med inntak- og utkasttårn på østsiden av bygget.

– Ved å gjøre dette har vi unn-
gått konstruksjoner og føringer på taket slik at vi kunne opprett-
holde et harmonisk og rolig bygg. Føringer i grunnen mellom fundamenter har bydd på noen utfordringer underveis i byggeperioden, sier arkitekten.

Tilrettelagt for allsidig lek

Weglo Design, Plan & Landskap AS har utført landskapsarkitektur for prosjektet, i tett kontakt med arkitekt. Utendørsanlegget dekker behov for fysiske og sosiale akti-
viteter for barn i alderen 6-12 år. Det er tilrettelagt for allsidig lek og trygghet, både fysisk og sosialt og utformet etter prinsippene for universell utforming.

Skolebygget er universelt til-
gjengelig med terskelfri atkomst på bakkeplan, ramper i uteområdet og ramper innvendig i bygg i kombinasjon med heis.

Bygget er fullsprinklet og har enkle og oversiktlige rømningsveier. Solavskjerming skjer hovedsakelig med utvendige eikespiler.

Ni graveplan

Ove Andre Sognnes sier at det var ni graveplan med ulik dybde på tomten.

– Det skyldes både at vi hadde tre plan som gulv på grunn skulle etableres på og at vi skulle grave ned ventilasjonsrør under gulv på grunn. Dette gjorde grunnarbeidet komplisert, sier han.

White Concrete

Bygget har hovedbæresystem i stål med hulldekker. I fellesområder er det plasstøpte dekker. Taket er en lettakskonstruksjon, og takflaten er tekket med duk i lys grønn fargetone. Fasadene har en kombinasjon av oljet eikepanel og pusset fasade på STO-plater. Alle vinduer er i trelags glass.

Det er belegg i undervisningsrom og White Concrete med innslag av grønt resirkulert glass i fellesområder. White Concrete ble lagt første dag i byggetiden og senere slipt.

Det er mange innvendige glassvegger i bygget, samt plate- og bordforskalt synlig betong som er støvbundet. I fellesområder er det rektangulær himling med svarte profiler, mens det i undervisningslokaler er systemhimling med god lyddemping.

Tørre arbeidsforhold

Rask etablering av tett tak førte til at store deler av byggeprosessen skjedde under tørre forhold. Spesielt store takutstikk gjorde det behagelig å kunne stå tørt og arbeide med klimavegger, montasje av kledning vindu og så videre.

Det har vært et svært godt HMS-arbeid med aktiv deltagelse i vernerunder fra de ansatte sin side og ingen alvorlige ulykker i byggeperioden, sier Sognes.

Passivhus

Landås skole er ført opp som passivhus etter TEK10. Oppvarming skjer med radiatorer (vannbåren gulvvarme i inngangsparti), basert på fjernvarme. Beregnet energi-
bruk per kvadratmeter per år er 56,6 kWh.

Skolen har tre luftbehandlings-
anlegg og hvert system blir betjent av et eget luftbehandlingsaggregat. De tre systemene dekker undervisningsarealer, amfi/fellesarealer/kantine/bibliotek/personalrom/kjøkken og administrasjonsdel med SFO og sanserom. Luftbehandlingsanleggene har lavt energibehov uten at dette går på bekostning av opplevd inneklima og luftkvalitet.

Landås skole er et teknisk avansert bygg som er fullført på budsjett, til rett tid og uten alvorlige skader.


Flere prosjekter