Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om lekkasjer fra statsbudsjettet for 2017* Bensinavgiften økes med 15 øre, dieselavgiften med 35 øre og mineraloljeavgiften med 20 øre per liter. Årsavgiften reduseres med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere. Totalt gir det netto skattekutt for bilister på 900 millioner.
* Bensinavgiften økes med 15 øre, dieselavgiften med 35 øre og mineraloljeavgiften med 20 øre per liter. Årsavgiften reduseres med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere. Totalt gir det netto skattekutt for bilister på 900 millioner.
* Regjeringen framskynder byggingen av tre nye fartøy til Kystvakten.
* Regjeringen går inn for å kjøpe to nye politihelikoptre. Ifølge et anslag fra 2014 vil dette koste drøyt 260 millioner kroner.
* Nærmere 300 millioner mer i frie midler til politiet.
* Politiet får 5 millioner til å utstyre opptil 50 patruljebiler med et nytt verktøy for å lese kjennemerker (ANPR).
* 10 millioner til kamp mot ungdomskriminalitet på Grønland i Oslo.
* 81 millioner kroner ekstra til Politiets utlendingsenhet (PU) for å styrke kampen mot falske identitetspapirer.
* Styrket saksbehandling ved Utlendingsdirektoratet (UDI) ved å videreføre 177 millioner, selv om antallet asylsøkere har falt sterkt i år fra i fjor.
* 105 millioner ekstra på asylreturer.
* Bevilgning til Utlendingsnemnda (UNE) økes med 15,7 millioner.
* 23 millioner til tiltak for å få flyktninger raskere i jobb.
* 20 millioner kroner til etablering av særskilte integreringsmottak. 5,4 millioner kroner er satt av til prosjektet i år.
* 28 millioner kroner til fulldigitalisering av domstolene. De samlede kostnadene til dette over seks år er beregnet til rundt 200 millioner kroner. Det settes i tillegg av 26 millioner kroner til bedre digital kommunikasjonen mellom domstolene, politi, påtalemyndighet og Kriminalomsorgen.
* 10 millioner til å utvide ordningen med straffegjennomføring med elektronisk fotlenke.
* 176 millioner kroner til forebygging og oppfølging av voldsutsatte barn. Blant annet tilgodeses Statens barnehus 15 millioner kroner.
* Foreldre med kronisk syke barn skal få økonomisk støtte gjennom pleiepenger. Regjeringen setter av over 500 millioner i året til dette.
* Endret bostøtteordning, slik at satsene justeres med prisutviklingen. Ventes å koste 100 millioner.
* 60 millioner til aktivitetsplikt for alle under 30 år som mottar sosialhjelp.
* 30 millioner for å gi arbeidsløse under 30 år et jobbrelatert tilbud. Oppstart i Rogaland.
* 1,4 milliarder over fire år, med oppstart i 2017, til å hjelpe elever som sliter på skolen tidligere.
* 60 millioner kroner på å gi innvandrere med ikke-godkjent videregående skole fra hjemlandet rett til videregående skole i Norge. Helårseffekt fra 2019 på 235 millioner.
* 56 millioner kroner til et folkehelseprogram der særlig barn og unge er i målgruppa.
* 50 millioner kroner til oppstart av det digitale Norsk helsearkiv på Tynset i Hedmark.
* 200 millioner kroner til ny E18 vest for Oslo. Pengene øremerkes til innløsning av boliger på strekningen fra Lysaker til Ramstadsletta.
* 100 millioner kroner til tidligere oppstart av utbedringen av E16 over Sollihøgda i Akershus og Buskerud.
* 40 millioner i økte bevilgninger til flom- og skredsikring. Totalt vil regjeringen bruke 350 millioner på formålet.
* 30 millioner til nytt grafisk museum i Stavanger.
* 4,5 millioner til fri rettshjelp for dem som blir utsatt for tvangsbehandling. Helårseffekt på 10 millioner.
* Finansdepartementet varsler «bredere omtale» av boligmarkedet i budsjettet.
* 50 millioner kroner til planlegging av Fornebubanen.
* 100 millioner kroner ekstra til Forskningsrådet, penger som skal brukes til å forske på petroleumsteknologi.
* 10 millioner kroner ekstra til forskning på havmiljøet. (©NTB)
Ifølge Dagens Næringsliv blir budsjettimpulsen for 2017 på 0,4 prosent.
Budsjettimpulsen er et mål på hvor mye budsjettet bidrar til veksten i norsk økonomi. 0,4 prosent er lavere enn i de tidligere budsjettene fra dagens regjering og lavere enn Norges Bank og flere sjeføkonomer har ventet. I år er tallet 1,1 prosent. Thøgersen-utvalget, som skulle se på praktisering av handlingsregelen, anbefalte i fjor at impulsen bør være på mellom 0,1 og 0,2 prosent.
– Selv med 0,4 er det tre ganger så høyt som anbefalt på sikt. Derfor er ikke neste års oljepengebruk opprettholdbar med mindre man tapper fondet, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets.
Både Dørum og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank har gjort beregninger ut fra tallet DN har fått bekreftet.
Ifølge Dørum betyr dette at oljepengebruken øker med 18 milliarder kroner, mens Dørum tror på 20,7 milliarder kroner. Dette vil innebære uttak fra oljefondet på henholdsvis 3,0 og 3,2 prosent. Grunnen til de ulike tallene er ulike beregninger av hvor stort oljefondet vil være ved årsskiftet.
- Nøkkelord
- Statsbudsjett
- Statsbudsjettet