– Vi ønsket ikke de utenlandske selskapene heller, da vi var i samme situasjon i Sveits, sier direktør for sveitsiske Martis norske og islandske virksomhet, Andreas Reber.Alberto Odoardi i Condotte.Matteo Ortu i Acciona Ghella JV.José Maria Argüelles de Bustillo i Aldesa.Leder av Internasjonal komité i NFF, Øyvind Engelstad.Andreas Bichi, PNC Norge.Torbjørn Amundsen, KPMG Law advokatfirma.Anne Kathrine Kalager, Jernbaneverket.Matteo Ortu, Acciona Ghella JV.

Marti, Condotte, Aldesa og Acciona Ghella møtte bransjen: - Vi merker motstand i Norge

Fire av de internasjonale entreprenørene som de siste årene har tatt store samferdselskontrakter i Norge, møtte torsdag sine norske konkurrenter til diskusjon. Utlendingene ser store muligheter, men også store utfordringer i Norge.

– En utfordring vi har hatt, har vært reglene rundt skiftarbeid. Vi har hyret tre forskjellige advokater og fått tre forskjellige svar. Vi har måttet forholde oss til forskjellige forhold på hver av våre byggeplasser, og det er ikke alltid klart for oss hvem som er ansvarlig. Mange av forskjellene ved det norske markedet er ting vi kan lære oss, men akkurat dette gjør det veldig vanskelig å være en utenlandsk entreprenør i Norge, sier Andreas Reber, direktør for den norske og islandske virksomheten i sveitsiske Marti, til Byggeindustrien.

Reber var første mann ut blant de store utenlandske entreprenørene da de møtte den norske bransjen i regi av Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) hos Norconsult i Bærum.

I underkant av 70 bransjefolk deltok på møtet, som var arrangert for å få en bedre diskusjon rundt de utenlandske entreprenørenes inntog til og rolle i det norske markedet.

– Jeg skjønner at folk er redde for den nye konkurransen, og at de er skeptiske. Men dette er ikke noen troll som kommer for å ødelegge, understreker leder av Internasjonal komité i NFF og konferansier for møtet, Øyvind Engelstad.

– Lurer ingen

Det har vært knyttet mye kontrovers rundt tildelingene av noen av landets aller største kontrakter til utenlandske og uprøvde entreprenører. Det har også vært avdekket flere tilfeller av sosial dumping, manglende tillatelser og dårlig fremdrift.

Norske entreprenører har advart de offentlige bestillerne om at de fort kan skape en kultur for lovbrudd hvis de ikke er påpasselige med hvem de velger å jobbe med.

– Det var ikke bare Solvik-Olsen som var glad for brevet fra Hæhre. Det var vi også. Vi vil ha klare lover og så høy minstelønn som mulig. Det er motivasjon for å bringe de beste arbeiderne hit. Norge har valgt å samarbeide med utenlandske bedrifter, men vi håper på klarere regler, og raskere og mer gjennomsiktige prosesser. Vi ønsker å fortsette i Norge, sier Andreas Reber i Marti.

– Vi ønsker å være her på langt sikt. Vi er ikke gale. Vi ønsker det som er best for selskapet vårt, og da lønner det seg ikke å lure noen, sa italienske Condottes direktør for foretningsutvikling i Nord-Europa, Alberto Odoardi.

Condotte har to av seks hovedentrepriser på Follobanen.

Favoriseres ikke

Matteo Ortu i joint venture-selskapet Acciona Ghella påpekte under møtet at han har hørt klager på at utenlandske entreprenører favoriseres over norske i konkurransen om de store oppdragene.

– Det kan jeg love dere ikke stemmer. Vi lurer heller på om vi i det hele tatt får lik behandling, sa han.

Kommer ikke til

Både Ortu og José Maria Argüelles de Bustillo fra Aldesa kunne fortelle at de også har opplevd det norske markedet som temmelig lukket for dem.

– Vi har lyktes med å finne lokale samarbeidspartnere, men det var mange norske underentreprenører som ikke var interesserte i å jobbe med oss, sier Ortu.

– Vi opplever at mange ser det som en ekstra risiko å jobbe med et spansk selskap. Vi jobber hardt med å gjøre ting riktig, og vi vil forstå reglene før vi begynner å spille. Likevel ser vi at vi kan vinne anbud, men tape i mediene, sier de Bustillo.

Samtlige av de utenlandske selskapene påpekte også at det var svært vanskelig å tiltrekke seg norske ansatte.