Hele 36 prosent av klimagassut­slippene globalt knyttes til sektoren. Prosessindustrien er en annen viktig aktør med tanke på klimapåvirkning, og norsk prosessindustri må på linje med industrien i EU bidra til å nå målene som settes for 2050.

FNs Klimapanel fastslår behov for å erstatte utslippsintensive materialer med trevirke, og fossile brensler med biomasse. Med bærekraftig forvaltning av skogen vil man i et langt tidsperspektiv kunne høste biomasse fra skogen om igjen og om igjen, slik Miljødirektoratet påpeker. Betongelementforeningen er opptatt av balanse i uttak og tilvekst av ny skog som en forutsetning for å kunne betrakte trebaserte byggematerialer som fornybare. Dette er en opplagt forutsetning som Treindustrien selvsagt støtter. Hele næringsgrunnlaget til trebasert industri avhenger nettopp av et bærekraftig norsk skogbruk, hvor balansert uttak er en forutsetning. I Norge avvirkes kun 40 prosent av tilveksten i skogen. Dette gir et godt næringsgrunnlag for at trebasert industri kan bidra til det grønne skiftet både i byggenæringen og andre sektorer.

Betongbransjen har gjort en betydelig og påkrevd innsats for å redusere sine klimagassutslipp. Treindustrien har miljøfordeler ved at hele 97 prosent av energien til produksjon er basert på fornybare ressurser. I tillegg binder tre CO2 og produktene er fornybare.

Skal norsk byggenæring ta føringen, må alle materialgrupper satse på bærekraftige løsninger. Konkurranse mellom bedrifter fremmer innovasjon, men vil ikke alene være tilstrekkelig for å løse nasjonale og globale klimautfordringer. Da må vi tenke større. I et slikt perspektiv er politikkutforming essensielt for å utløse god ressursutnyttelse, teknologiutvikling og samarbeid mellom sektorer.

I dag utnyttes ikke råstoff, restråstoff og sidestrømmer optimalt, verken i treindustrien, fiskerinæringen eller i landbrukssektoren som eksempler.

Bedre råstoffutnyttelse vil øke verdiskapingen i Norge, og ikke minst fremme miljøriktige og bærekraftige løsninger. Også for prosessindustrien vil skogbasert råstoff være nødvendig for å nå klima- og miljømål som settes for 2050. I dag kommer mesteparten av karbonholdige innsatsfaktorer i prosessindustrien fra fossile kilder som petrolkoks og kull. Karbon fra fornybare kilder som trekull og treflis kan erstatte fossilt kull.

I Veikart for prosessindustrien foreslås en rekke tiltak for at Norge fortsatt skal være vertsnasjon for industri. Uten disse rammebetingelsene vil det være en reell risiko for karbonlekkasje og dermed økte globale klimagassutslipp. Nedleggelser i Norge vil gi økt produksjon i land med svakere klimaregulering. Økt innsats på forskning og utvikling som er sektorovergripende må til. For eksempel må kostnadene på biokarbon ned. Produktkvaliteten må utvikles og bærekraftig tilgang på biomasse må sikres. Nullutslipp fra prosessindustrien forutsetter et teknologisk gjennombrudd som forbedrer produksjonsprosesser og energiforbruk vesentlig.

Ved å se synergier mellom ulike industrier og sektorer økes norsk konkurransekraft. Betongindustrien og trebasert industri har som en del av byggenæringen felles utfordringer og muligheter. Treindustrien er inne i en omstillingsfase hvor fokuset på industrialisering er førende og effekten er bedret konkurranseevne.

Markedene og teknologi alene vil ikke sørge for det grønne skifte og overgangen til mer bærekraftig økonomi. Markedene må stimuleres til å etterspørre bærekraftige løsninger basert på fornybare ressurser med lavest mulig klimagassutslipp. Samspill mellom sektorer vil gi norske konkurransefortrinn, og dette må gjenspeiles i politikkutformingen.