Det er forsket lite på sykmeldingsarbeid som fungerer godt, ifølge en ny studie. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB scanpix

– Lite forskning på vellykket sykmeldingsarbeid

De problematiske sykmeldingene har fått mest oppmerksomhet i forskningen. Kanskje bør vi lære mer av det som faktisk fungerer, konkluderer en fersk studie.

Sykefraværsdebatten og forskningen handler ofte om hvilken rolle fastlegen har. Hva spiller inn? Er kvinnelige leger mer liberale med sykmeldinger enn mannlige? Har alder noe å si? Er det forskjell mellom leger som har mange på pasientlista og de som har få?

Mange forskningsartikler har sett på karakteristika ved legen i et forsøk på å forklare hva som slår ut. Men en fersk kunnskapsoversikt viser at forskningen på dette feltet spriker i alle retninger.

– Det er ikke noe enkelt svar på hvem som sykmelder mest. Så komplekst fenomen som sykefravær faktisk er, gir det liten mening å skjele til kun én av aktørene i sykmeldingsarbeidet, sier Aase Aamland, fastlege og forsker ved Uni Research Helse.

De fleste er uproblematiske

Sammen med kollega Silje Mæland har hun gått gjennom over 60 forskningsartikler som tar for seg legens rolle som sykmelder. Forskningen gjelder både norske forhold og andre europeiske land med lignende systemer.

– Vår konklusjon er at det har vært særlig vektlegging av de problematiske sykmeldingene, og at vi mangler kunnskap om vellykkede sykefraværsforløp, sier Aamland, som legger fram funnene på et seminar i regi av Forskningsrådet mandag.

I forskningsartiklene beskriver legene de aller fleste sykmeldingene som greie og uproblematiske. Aamland mener erfaringene fra disse sakene kan ha overføringsverdi også når sykmeldingsarbeidet er mer utfordrende.

Strategi for tåle press

Sykefraværet i Norge koster skattebetalere og arbeidsgivere 65 milliarder kroner i året. Den offentlige debatt handler mye om hvordan man skal få nivået ned fra 6,2 prosent av arbeidsstyrken til målet på 5,6 prosent.

Et tema som hyppig diskuteres i forskningen, er hvordan legene kommer i skvis. De skal være pasientens advokat og samtidig vokte fellesskapets ressurser. Det å være portvakt og si nei, ansikt til ansikt med en pasient, kan oppleves ubehagelig å komme i konflikt med andre hensyn.

Men mange leger forteller om mestringsstrategier.

– Det kan handle om å være proaktiv og selv kontakte Nav og arbeidsgiver. Andre forteller om å lære seg å tåle å stå imot press og bruke sykmeldingsregler i samtale med pasienten og forklare tydelig fordeler og ulemper ved å gå sykmeldt og at arbeid også er helsebringende, sier Aamland.