Finanstilsynet med ny vurdering av boligtiltak

Det skjer i form av et brev fra Finanstilsynet.

Tiltakene Jensen presenterte i en forskrift i juni i fjor bygde på forslag fra Finanstilsynet fra mars samme år. Men regjeringen fulgte ikke alle anbefalingene fra tilsynet, og boligprisene har siden klatret videre oppover.

Finansdepartementet ba i juni om tilsynets vurdering av forskriften, som skulle bidra til «en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet og husholdningenes gjeld».

– Finansdepartementet ber om at Finanstilsynet gir en vurdering av veksten i boligpriser og gjeld i norske husholdninger, og hvordan forskriften om krav til nye utlån med pant i bolig har påvirket utviklingen, het det i brevet.

Nye tiltak?

Denne uken viste fersk statistikk fra Eiendom Norge at boligprisene i Norge steg med 2,8 prosent fra juli til august, 1,1 prosent justert for sesongvariasjoner. Tolvmånedersveksten har nådd 9,1 prosent.

Det er derfor ingen dristig spådom at Finanstilsynet torsdag trolig vil foreslå nye innstramminger og krav i bankenes utlånspraksis. Deretter blir det opp til regjeringen om den vil følge opp forslagene.

Blant endringene i utlånspraksisen som regjeringen i fjor sluttet seg til, var at bankene kan gå bort fra enkelte krav, som kravet om 15 prosent egenkapital, for opptil 10 prosent av pengene de låner ut.

Men Jensen fulgte ikke tilsynets råd om å skru opp «stresstestkravet» slik at boligkjøpere må kunne tåle en rentevekst på 6 prosentpoeng, mot 5 prosentpoeng i dag.

Krav om avdrag

I forskriften ble begrensningen på rammekreditt lagt til 70 prosent av boligens verdi. Egenkapitalkravene kan oppfylles med tilleggssikkerhet i form av pant i annen fast eiendom eller selvskyldnerkausjon eller -garanti.

For boliglån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, stilles det krav om avdragsbetaling.

Men prisveksten har altså fortsatt til tross for forskriften, som i utgangspunktet skal gjelde fram til utgangen av året. Det har overrasket ekspertene at boligprisene har fortsatt oppover i en tid med usikre utsikter for norsk økonomi og økende arbeidsledighet.

De rekordlave rentene fra Norges Bank regnes som en viktig årsak til prisveksten.