Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om Riksrevisjonens rapport om tunnelsikkerhet
* I de 1.130 norske veitunnelene blir det hvert år registrert rundt 1.300 uønskede kjøretøystopp, 25 branner og 15 branntilløp.
* Riksrevisjonen har undersøkt sikkerhetsarbeidet i 41 tunneler som er vurdert som særlig risikoutsatte.
* I om lag halvparten av de 41 tunnelene er det ikke gjennomført brannøvelser – sju av disse er undersjøiske tunneler.
* Vegdirektoratet har ikke god nok informasjon til å følge opp at tunneler blir forvaltet i tråd med lover og forskrifter.
* Oppgradering av tunneler har kommet svært kort. Etter forskriftene skal både riks- og fylkesveitunneler oppgraderes fram mot 2019 og 2020. Viktige tiltak vil ikke være på plass i alle tunnelene innen fristene, viser rapporten.
(Kilde: Riksrevisjonen)
Rapporten viser blant annet at det for halvparten av tunnelene ikke har vært gjennomført lovpålagte brannøvelser de siste fire årene. I tillegg mangler både risikoanalyser, retningslinjer, oppfølging og informasjon til trafikanter om sikker atferd i tunneler, skriver Riksrevisjonen i rapporten som ble presentert tirsdag.
– Norge er et tunnel-land. Undersøkelsen viser at Statens vegvesen i altfor mange tilfeller ikke har god nok oppfølging av sikkerheten, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
25 branner
Hvert år skjer 1.300 motorstopp, 25 branner og 15 tilløp til brann i tunneler. I halvparten av tunnelene har det ikke vært gjennomført brannøvelser de siste fire årene, ifølge rapporten.
Det gjelder blant annet sju undersjøiske tunneler. Disse er kjent for å være mer brannutsatt enn andre tunneler.
– Det er stor risiko for at en brann kan utvikle seg til en katastrofe, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen Therese Johnsen som er ansvarlig for rapporten. Hun mener det er svært uheldig at risikoanalyser ikke er på plass.
– Disse legger grunnlaget for beredskapsarbeidet og innsatsplanene for nødetatene. Erfaring fra tidligere hendelser viser også at folk reagerer ulikt og tidvis irrasjonelt når en ulykke skjer, påpeker hun.
41 tunneler regnes som særlig risikoutsatte. Men for et flertall av disse tar ikke risikoanalysene opp de særskilte forholdene og farene ved hver enkelt tunnel. Bare åtte av tunnelene får godkjent på alle punkter.
Svak styring
I 2007 kom en ny sikkerhetsforskrift for tunneler på riksveiene, som i 2014 ble utvidet til å også omfatte fylkesveiene.
Ifølge Riksrevisjonen mangler imidlertid Vegdirektoratet systemer og retningslinjer for å forvalte sikkerheten i tunnelene i tråd med loven.
– Vegdirektoratet er i liten grad på hogget, kommenterer Foss.
Samferdselsdepartementet bør sørge for at Vegdirektoratet oppdaterer rammeverket og gi klare føringer for hvordan sikkerheten skal ivaretas, er Riksrevisjonens klare råd.
– Det har vært for svak styring og oppfølging fra overordnede myndigheter, sier Johnsen.
Treg oppgradering
Myndighetene får også kritikk for å være trege når det gjelder oppgradering av tunneler. Som en følge av kravene i forskriftene skal rundt 450 tunneler få nytt og bedre sikkerhetsutstyr, nødtelefoner, ventilasjon, lys og slukkeutstyr innen 2020.
Men hittil er bare 19 av 224 riksveitunneler oppgradert.
– Dette vil jeg kalle å ile særdeles langsomt, sier Foss.
Med den takten som myndighetene har lagt opp til, vil 75 riksveitunneler mangle nødvendig sikkerhetsutstyr når fristen utløper, påpeker Riksrevisjonen.
- Nøkkelord
- Tunnel
- Statens vegvesen