For få kombinerer rehabilitering med energioppgradering. Foto: Enova

Rehabiliterer uten å energioppgradere

For første gang er det målt hvor ofte norske boliger rehabiliteres. Enovas spørreundersøkelse viser at 2 av 100 boliger rehabiliteres hvert år, men under halvparten av boligene som rehabiliteres blir energioppgradert samtidig.

– Muligheten du har for å heve energistandarden til boligen er desidert best når du uansett skal gjennomføre et større bygningsmessig vedlikehold av boligen. Undersøkelsen vår bekrefter at mange boliger går gjennom en større rehabilitering uten en slik energioppgradering. Mulighetsrommet blir med andre ord ikke utnyttet, og energioppgraderingen av norske boliger går derfor sakte, sier seniorrådgiver Tor Brekke i Enova i en pressemelding.

2600 svar

Det er tidligere anslått at alt fra 0,4 til 2,1 prosent av den norske boligmassen blir rehabilitert i løpet av et år. Gjennom å spørre et representativt utvalg av norske husholdlninger om hva de faktisk har gjort av tiltak, konkluderer Enovas undersøkelse med at denne såkalte rehabiliteringsraten er på 1,89 prosent.

En av grunnene til at ulike undersøkelser gir sprikende estimater på rehabiliteringsraten, er at det ikke eksisterer en klar definisjon av begrepet rehabilitering. Enovas undersøkelse kartlegger begrepsbruken, og foreslår en definisjon av begrepet. Studien argumenterer for at kun boliger som har gjennomgått betydelige bygningsmessige tiltak, bør regnes som rehabilitert. Dette omfanget bør minst tilsvare det som i Arnstad-utvalgets rapport omtales som en «totalrehabilitering», altså bygningsmessige tiltak på mer enn 25 prosent av bygningskroppen, eller som koster mer enn 25 prosent av byggets verdi. En totalrehabilitering tilsvarer det som EUs bygningsenergidirektiv benevner som «major renovation».

Last ned hele rapporten her

Med utgangspunkt i denne definisjonen har Enova kartlagt rehabiliteringsraten. Vel 2600 husholdninger har svart på spørsmål om hvilke av de fire følgende rehabiliteringstiltakene de har gjennomført i boligen sin de siste tre årene: skifte av kledning på minst halvparten av ytterveggene, større arbeider på tak/loft, utskifting av minst halvparten av boligens vinduer og omfattende arbeider på grunnmur eller kjeller.

– Kun boliger hvor to eller flere av disse tiltakene er kombinert klassifiseres som rehabilitert. Vi ender da på en årlig rehabiliteringsrate på 1,89 %, sier Brekke

Vil ha flere energioppgraderinger

Undersøkelsen har også målt energioppgraderingsraten. Mens en rehabilitering handler om å bringe boligen eller en del av boligen tilbake til opprinnelig stand, defineres energioppgradering som et tiltak som har til hensikt å forbedre boligens energiytelse vesentlig. For å komme fram til energioppgraderingsraten, har Enova benyttet samme metodikk som for rehabiliteringsraten. En bolig hvor det er gjennomført energioppgraderinger i forbindelse med minimum to av de fire ulike bygningsmessige tiltakene, defineres som energioppgradert. Den årlige energioppgraderingsraten ender da på 0,86 %. Med andre ord blir færre enn halvparten av boliger som rehabiliteres også energioppgradert.

– Tallene fra undersøkelsen viser at det i snitt går 50 år til neste gang boligen blir rehabilitert. Vi er derfor nødt til å få flere til å benytte sjansen til å energioppgradere når de først rehabiliterer.

For å få energioppgradering til å bli en mer naturlig del av en rehabilitering, har Enova gjort det lettere å få støtte til oppgradering.

– For det første er støtte til oppgradering av bygningskroppen en del av Enovatilskuddet av. Det betyr at du får tilskudd etter at tiltaket er gjennomført, og at du slipper å søke på forhånd. For det andre åpner vi opp for at flere oppgraderingsprosjekter kan få støtte. Mens man tidligere måtte oppgradere til passivhus- eller lavenerginivå for å få støtte, er det nå nok å oppgradere til dagens energistandard, sier Brekke i Enova.

I tillegg til å gi tilskudd til selve oppgraderingen, gir Enova også støtte til å benytte en energirådgiver som utarbeider en plan for energioppgraderingen.