Vi må få bedre vern mot flom og uvær

Den kraftige nedbøren som brått ramlet ned over Oslo, Akershus og Buskerud lørdag fikk store konsekvenser. Viktige veier ble stengt, butikker ble oversvømt og ikke minst ble mange privatboliger hardt rammet. Dette kommer til å koste dyrt. Forsikringsselskapene har regnet ut at dette kommer til å koste minst 150 millioner kroner – men dette er et tall som kommer til å øke. I tillegg kommer selvsagt belastningen dette gir for de mange som er rammet.

Det er slett ikke første gang vi opplever denne typen uvær, og det er garantert ikke siste gang. Allerede de neste dagene kan det komme eksempler på at flom og uvær kan føre til skader på hus, bygninger og annen infrastruktur. Heldigvis har ingen liv gått tapt i uvær av denne typen. I Makedonias hovedstad Skopje omkom minst 20 mennesker som følge av uvær og flom natt til søndag. Det sier litt om hvilke konsekvenser denne typen uvær kan føre med seg.

Heldigvis er infrastrukturen bedre her i landet slik at det ikke får denne typen katastrofale konsekvenser. Vi må likevel ha lov til å spørre om vi er godt nok forberedt når uværet rammer. Med de enorme ødeleggelsene vi har sett, og ikke minst beredskapen - eller mangelen på denne, må vi si at det er vi ikke.

Det er en vanskelig, ja nærmest umulig oppgave, å sikre seg mot alle typer uvær. Og det er alltid selvsagt et spørsmål hvor mye vi en skal sikre bygg og infrastruktur mot uvær som kan komme i forhold kostnaden ved dette. Det er heller ikke til å komme forbi at værfenomenene vi nå ser oppfører seg noe annerledes enn før – nedbøren kommer raskere og kraftigere enn vi var vant med tidligere – og man har dermed ikke bygget opp buffere for å tåle dette. I tette sentrumsområder er det opplagt en utfordring å ta unna så store vannmengder på så kort tid. Dansende kumlokk er nå blitt et vanlig fenomen ved kraftig nedbør, og det er et tydelig bevis på at infrastrukturen ikke er dimensjonert for å takle været vi nå opplever.

Men behovet for å sikre samfunnet mot uvær av denne typen blir ikke prioritert høyt nok når samfunnets midler skal fordeles. Vi er nå rett og slett nødt til å sikre oss bedre mot flom og uvær. Dette gjelder både VA-anleggene i sentrumsnære strøk og annen viktig infrastruktur rundt om i hele landet. Man kan ikke dimensjonere opp for alt - eller sikre alt av viktig infrastruktur - men vi kan og må gjøre mye mer enn hva som gjøres i dag. Dette vil koste enorme summer, men på sikt vil det bli langt dyrere å sitte i ro og se på utviklingen. Det har vi gjort lenge nok nå – politikerne må på banen.

Man bør opplagt også gjøre noe med bedreskapet rundt om i landet, når uværet treffer. Kommunene bør sette inn flere reassurer til opplæring rundt hva man skal gjøre, hvordan man skal sikre verdier, og hvordan opptre når for eksempel en viktig vei stenges. Har man prosedyrer på hva som skal gjøres og har man det riktige utstyret tilgjengelig til å bekjempe vannmassene? I redaksjonen i Byggeindustrien har vi løpet av de siste par dagene fått inn flere tips hvor man er forundret over hvordan man bekjempet vannmassene lørdag, og det stilles spørsmål om det var mannskap nok tilgjengelig og ikke minst at man kunne eller burde benytte annet utstyr i jobben som ble utført.

Mannskapene som måtte rykke ut lørdag kan ikke lastes for dette. De gjør en god jobb med de utstyret og den bemanningen som finnes. Her har kommunen og staten en stor oppgave foran seg med å bygge opp en bedre beredskap. Og dette er en oppgave som simpelthen må prioriteres. Vannskadene kan ikke bygges bort, men man kan bygge opp et langt bedre vern og en bedre beredskap enn hva de fleste kommuner har i dag.