Svein Bjørberg

Byggefeil og -skader på dagsorden nok engang

"Man lærer av sine feil" er et godt ordtak, det gjelder tydeligvis ikke byggenæringen. Hvorfor er det sånn – og hva kan vi gjøre med det?

Svein Bjørberg

Professor FoU-leder
NTNU/Multiconsult

To artikler i bygg.no nå i juli; SINTEF Byggforsk «Lærer ikkebyggenæringen av egne feil?» (20.07.) og Dr. ing. Esben Jonsson «Mangel påfokus og kontroll skaper byggfeil» (27.07.), tar nok engang opp fenomenet byggefeil

og –skader. Fenomenet er tatt opp mange ganger de siste 30-40 år, med gode beslutninger om hva som bør gjøres. Men de gode beslutninger og anbefalinger blir ikke fulgt opp. I en intervjuartikkel i Fremtidens Byggenæring 2. august 2016, utaler Arthur Buchardt at «politikerne er demente» fordi de ikke gjør noe med sine løfter og forslag til tiltak som fremkommer i valgkampene. Man kan jo lure på om ikke dette også gjelder byggenæringen mellom alle foreslåtte tiltak i FoU program, rapporter og seminarer.

I kjølvannet av byggeboomen på 1950-70 tallet, oppstod en rekke byggeskader med årsak i hva vi i ettertid kaller byggefeil. Etter påtrykk fra SBED (Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat, senere Statsbygg), igangsatte RIF (Rådgivende Ingentørers Forening) arbeid med «Årskostnader». SBED mente at byggenæringen valgte de billigste løsninger uten å sui noe om konsekvensene av disse valene. Dette arbeidet endte opp i NS 3454 «Årskostnader for bygg» i 1988.

Som et ledd i arbeidet med årskostnader ble byggeskader som tema tatt opp og det ble innledet samarbeid med Danmark og Sverige, som på det tidspunkt opplevde det samme.

Program for tiltak ble initiert. Vi fikk 3B programmet (1984-1988) «Boliger Bedre og Billigere» med tre fokusområder; i) Boligmarked og Byggmarked, ii) Offentlig Plan- og Byggesaksbehandling og iii) Boligbygging / Byggenæring. I sistnevnte var elementer som årskostnader, styring og samordning, produktutvikling etc med. En rekke anbefalinger ble anført, og det ble utviklet et kvalitetssikringssystem for bygg- og anleggsnæringen.

I Danmark ble Byg Erfa etablert i 1977 som skulle formidle erfaringer på en hurtig måte ut i byggenæringen. I 1986 endte arbeidet med byggeskade,r som følge av byggefeil, opp i opprettelsen av «Byggeskadefonden» for allmennyttig boligbygging med oppstart i 1987. Fondet introduserte 5 års garanti for alle parter og det ettersyn utført av en godkjent bygningskyndig. Etter klarering overtar fonden ansvar for skjulte feil og mangler som ikke er oppdaget i de neste 15 år. Kostnaden er 1% av byggekostnaden som dekker ettersyn og garantiansvar i hele perioden.

I Sverige kom rapporten «Skärpning Gubbar» i 2005 hvor det ble angitt et mål for sparing av kostnader, bla reduksjon av byggefeil gjennom bedre tilsyn og kontroll.

Omfanget av skader har vist seg gjennom diverse rapporter (SINTEF Byggforsk 1994, Sbi Danmark 2004) å ligge på ca 10% av omsetningen. I tillegg er det en rekke kostnader for de involverte parter. Dette er et meget høyt tall.

Byggekostnadsprogrammet (2005 – 2010) endte opp med en rekke gode rapporter og forslag til handling, bla skjerpet tilsyn / kontroll, innføring av ordninger som sikrer kvalitet over tid, obligatorisk tilstandsanalyse ved eierskifte av boliger mm. Til tross for at departementet utarbeidet forskrift til en slik obligatorisk ordning blir det ikke gjennomført. Danmark innførte Huseftersynsordning allerede i 1995.

Byggskader kan grupperes må mange måter, men i neste 70% har det med fukt å gjøre, enten utefra eller som følge av kondens. Dette gjelder nybygg, gamle bygg og bygg som nylig er oppgradert. For sistnevnte gruppe ser vi et økende omfang da konsekvenser av tiltak ikke er vurdert godt nok, spesielt vedrørende bygningsfysikk.

Fragmentering av innkjøp av bygningskomponenter, materialer og deler til tekniske systemer fører også til stadige diskusjoner om ansvaret for alle overgangene mellom elementene, delene, systemene. På innkjøp av rådgivningstjenester opplevde vi det samme da fastpris på hver tjeneste førte til at enkelte områder falt mellom to eller flere stoler. Sett i et livsløpsperspektiv er fragmentering både i planlegging og gjennomføring en kilde til utfordringer i igangkjøring og over livsløpet.

Når vi «skrur» sammen et bygg så kan bygningsdeler og komponenter grovdeles i tre grupper; i) de vi aldri ser igjen, ii) de vi ser og kan vedlikeholde men ikke skifte ut, iii) de vi kan gjøre alt mulig med. Den første gruppen må underlegges spesiell kvalitetssikring fordi konsekvensene av feil kan bli store. Uten å gå i detalj vil jeg nevne spesielt innfestningsdetaljer for påhengsfasader.

Byggeskadefonden har fra oppstart og til nå opprettholdt samme avgift på 1%. Fra 1992, da første ettersyn ble foretatt, og frem til 2006 er alvorlige feil og mangler redusert fra 27% til 3%. På bakgrunn av dette besluttet den danske regjering å innføre systemet for all boligbygging Byggeskadefonden gjennomfører årlige erfaringsseminarer for å implementere erfaringen hurtig inn i byggenæringen.

Byggenæringen har bred og dyp kompetanse som, ved bedre samhandling og felles mål, burde gi samfunnet «Gode bygg for eit betre samfunn» som gir oss velvære, trivsel og effektiv produksjon, sikkerhet og trygghet for det som foregår i byggene, enten det dreier seg om å bo, arbeide eller besøke. Våre lover og forskrifter skal bidra til å sikre dette. Bygg er en investering / driftsmiddel som skal bidra til verdi og verdiskaping for eier, bruker og samfunn. Dette er temaet i det pågående FoU-prosjektet OSCAR. For å oppnå dette må vi se på nye gjennomføringsprosesser og ordninger. Vi må få bedre kontroll av det vi produserer.

Som nevnt i tidligere artikler må de store selskapene og organisasjonene, i samarbeid med myndighetene, ta et ansvar, og i tillegg til aktiv deltagelse i FoU-prosjekter, bidra til at implementering av utviklet kunnskap kan spres til hele næringen. Vi kan også lære mye av andre som har omgjort anbefalinger til aktive handlinger slik som i Danmark gjennom Byggeskadefonden og Huseftersynsordningen. De klarte å redusere feil og mangler fra 27% til 3 % med en kostnad på 1%. Det må være en god investering. La oss nok engang sette oss rundt bordet og omgjøre forslag til aktive handlinger. Om vi ikke klarer dette kan vi risikere å få betegnelsen «demente» mellom alle gode rapporter og forslag.