Det ble tidlig besluttet å rive Y-blokken med Picassos storslåtte og unike kunst. Det ser ut som man har neglisjert at bygget er spesielt verneverdig med kunst som ikke kan erstattes. Begrunnelsen for riving var at bygget står i veien for det nye kvartalet og at nordre ving vil komme i konflikt med en viktig vei. Vi registrer imidlertid at Statsbyggs forslag til regulering innebærer at noe av Y-blokken ersattes av sykkelstier og et parkliknende areal. Hvis Y-blokken står i veien for dette, så bør man gjøre som arkitekt Svein Lund foreslår. Nemlig å rive det gamle Deichmanske biblotek og etablere en park fra og mellom Trefoldighetskirken og Svenska Kyrkan mot Y-blokken. Lund viser på sin fotomontasje at man kan etablere et fint parkanlegg som knytter forskjellig arkitektur og forskjellige aktiviteter sammen på en forbildelig måte som gir en bedre løsning enn det Statsbygg foreslår.

Det er lett å innvende mot Lunds forslag at Deichmanske biblotek er verneverdig og derved ikke kan rives. Men det er feil av to grunner. For det første er Y-blokken mer verneverdig enn det gamle bibloteket. For det andre, så var det en byplanmessig feil beslutning å bygge Deichmanske der det nå er. Tiden er inne til å gjøre noe med det. Teknisk sett må vi ikke rive Y-blokken for å gi plass for andre ting. Det finnes løsninger som gjør det mulig å beholde Y-blokken eller deler av den.

Når det først er besluttet å bevare Høyblokken, så bør man se bygget sammen med Y-blokken. En viktig del av helheten går tapt når det ene bygget forsvinner. Spørsmålet er også om graden av verneverdighet for de to byggene.

Å bevare Høyblokken medfører problemer som det vil koste mye å løse. Dette skyldes at byggets funksjon i forhold til fremtidig bruk, og fremtidig sikkerhet i forhold til forsøk på å skade bygget og menneskene der, er relativt dårlig i dag. Årsaken til det er byggets slanke betongkonstruksjon og at det står på noen få betongsøyler. At det kan bli kostbart å beholde Y-blokken burde derfor ikke være et avgjørende argument.

Statsbyggs forslag til reguleringsplan innebærer at man bygger fire nye etasjer på det opprinnelige Høybygget som arkitekt Erling Viksjø tegnet. Men det er kun Viksjøs bygg som er verneverdig. Hvordan er det da mulig å foreslå et påbygg som ødelegger Viksjøs skaperverk og som samtidig fremstår som en arkitektonisk “kjøter”? Hadde et slikt forslag vært presentert på et tidligere tidspunkt, så er det mulig at det hadde vært flertall for å rive bygget. Også fordi sikkerheten til Høybygget med fire nye etasjer vil være mindre enn sikkerheten til det opprinnelige bygget som i utgangspunktet har relativt liten sikkerhet mot terroraksjoner.

Statsbygg foreslår å bygge kasseliknende bygg rundt Høybygget for å få frem en slags helhet i det nye Regjeringskvartalet. Men dette ser ut som foreldede og rigide føringer som kan stoppe gode og helhetlige arkitektløsninger når det gjelder byplanlegging, utformingen av bygningene og kvartalets helhet og harmoni med eldre bebyggelse. Nå må vi ta noen skritt tilbake, revurdere situasjonen og legge til rette for en mer omfattende og friere arkitektkonkurranse slik at vi kan komme frem til en løsning for det nye Regjeringskvartalet som blir så vellykket som dette området fortjener. Det forslaget som er lagt frem er ikke i nærheten av en slik løsning.

Enten må man rive Høybygget eller beholde det slik Viksjø tegnet det. Gjør man det siste, så må omkringliggende nye bygg danne en kontrast til Høybygget som gjenspeiler vår tids arkitektur. Y-blokken må på en eller annen måte beholdes med Picassos kunstverk. En løsning kan være å beholde hele bygget. En annen løsning kan være å bygge noe av bygget inn i et nytt bygg. En tredje løsning kan være å rive den delen av Y-blokken som er minst verneverdig og som kan aksepteres arkitektonisk.

En helhetlig plan for regjeringskvartalet og tilstøtende bygg, basert på at man skal forsøke å beholde mest mulig av Y-blokken, bør utarbeides på nytt. Planen bør gi arkitektene mer frihet til å utforme kvartalet enn det Statsbygg nå gjør. Det gjelder her som på fjellet å snu i tide.