I en måneds tid har doktorgradsstipendiaten Gunnstein T. Frøseth hatt svært omfattende målinger på at av bruspennene på Hell-brua, ifølge Jernbaneverket.
– Jeg har nyttet anledningen til å måle på brua mens den ennå er i drift. Vi måler tøyninger, akselerasjoner, temperaturer og aksellaster for å dokumentere oppførselen og vurdere tilstanden til brua, sier Frøseth.
For tidlig å konkludere
Han mener det er for tidlig å komme med bastante konklusjoner, men han ser at målingene viser at modifikasjoner på konstruksjonen påvirker levetiden. Hell-brua ble forsterket i forbindelse med overgang til ny lastmodell i 1934, da de valgte å sveise på brua. Dette var ikke vanlig før etter andre verdenskrig.
– En sveis på feil sted kan absolutt påvirke levetiden, men her er det ingen fare, beroliger Frøseth.
Laboratorium
Når den gamle brua skal fases bort, blir et av bruspennene montert på en betongplate på land. Dette blir da et laboratorium for jernbanebruer på Hell i ti år fremover. Målet er å utsette brua for så store belastninger at den til slutt kollapser.
– Dette vil gi oss et fantastisk godt forskningsmateriale som vil komme eksisterende og fremtidige konstruksjoner til gode, sier professor Anders Rönnquist. Han overvåker sin doktorgradsstipendiat, og har samtidig et overordnet ansvar for denne omfattende forskningen.
Mange forskere
Bruspennet på Hell vil ifølge Jernbaneverket tiltrekke seg mange forskere over en lang periode.
– Dette blir et solid og viktig prosjekt for oss som driver med konstruksjoner, sier professoren. Han får medhold av senioringeniør Roar Spets Halstadtrø i Plan og Teknikk, underbygning og konstruksjoner.
– Det er ytterst givende å følge dette prosjektet. Med dette samarbeidet har Jernbaneverket sikret seg den ypperste kompetansen på området her til lands, sier han.