#Fasade

Tvilen ligger ikke i selve boligen. Vi har planer med den og det er nøye vurdert ut fra våre behov. Familie først og fremst, og venner på besøk. Beliggenheten er passe ut fra skole, jobb og byen. Hagen er håndterlig og avstand til park og mark er innafor, så Berneren, Alice vil også trives. Egentlig ligger huset med adresse på Singsaker, men visstnok nær grensen til bydelen Berg.

Hvor har dere kjøpt, spør folk. – På Berg, sier vi. Karakteren Flettfrid Andresen, har alt sitt satiriske utspring fra fasjonable Singsaker i «Trondhjem». Med rette. Det er her «fiffen» bor, sies det.

Adresseavisen lot ikke kjøpet forbigå uten å tabloidisere det. – Her er Bjørnebyes millionvilla, kunne vi lese i avisen dagen etter tinglysningen. Naturlig nok ble denne tåpelige vinklingen gjenstand for diverse reaksjoner i etterkant. Aftenposten lot overskriften kvalifisere til sin faste lørdagsspalte «Hole in one», hvor de kaster et skråblikk på ukens blundere begått av journalister. Der raljeres og ironiseres det med språklige og feilslåtte journalistiske innganger fra uken som har gått. Neppe et yndet sted å bli nevnt for skribentene det gjelder. Under «Her er Bjørnebyes millionvilla» fulgte Aftenposten opp med teksten:

- Adresseavisen i henrykt avsløring over at man må ut med over en million for en villa i Trondheim.

Mitt forhold til byggeskikk er tredelt. Det første er praktisk, det andre estetisk. Her betinger det naturligvis hva estetikk er for den enkelte.

For min kone handler det om konservatisme og England. Det har sjel, sier hun. Det likte jeg. Da blir det tredje sjel, også den betinges av det indre.

Et annet, mer kulturelt forhold jeg har til byggeskikk baserer seg på en bok fra krigens dager, som endret meg. Fountainhead, av den amerikanske forfatteren Ayn Rand.

Bokens tema skildres rundt faget arkitektur og to rivaliserende arkitekter, men historien forteller mer om menneskers forskjellige evne til å tenke utvikling. Hovedpersonen Howard Roark, en egenrådig individualist, i kontrast til Peter Keating som følger det han tror andre vil like.

Boken kan trekke paralleller til idrettpsykologi. Roark er helten, han som vinner til slutt, selv om han helt bevisst velger den tøffeste veien. Han utfordrer felleskapet med sin overbevisning om hva som er best utvikling over tid både for seg selv og omgivelsene. Han bryter grensene og står for det. Han velger største motstands vei, for å bli best til slutt.

Forfatteren har indikert at boken i hovedsak handler om individualisme mot kollektivisme, ikke i politikk, men i sjelen.

- En kreativ mann er motivert av ønsket om å oppnå, ikke av ønsket om å slå andre, siteres Roark.

Dette er midt i kjernen av idrettspsykologi.

På den annen side er Keating motivert av anerkjennelse og det ytre. Han taper til slutt, fordi han er mere sårbar for motgang. Han måler seg selv på andre og på status i samfunnet, som han for øvrig nyter med velbehag i store deler av boken, men ikke til slutt.

Helten Roark, sier også:

- Jeg bygger ikke for å få klienter. Jeg har klienter for å kunne bygge.

Han er opptatt av faget sitt og ikke applausen.

Boken skildrer elegant mellom den utviklingsorienterte og den resultatorienterte også i dagens samfunn, der det meste skal handle om fasade, vellykkethet, status, makt og materialisme.

Disse ytre motivatorene vil begrense utvikling, der i motsatt fall den med indre overbevisning og krav til seg selv fremstår mere robust lenger.

Om Keating sier Roark på et tidspunkt i boken:

- Han jobber ikke en gang for materiell rikdom, men for en tapers klassiske vrangforestilling, prestisje.

Et stempel på anerkjennelse på tross av at det ikke er hans egen. Han kan umulig finne glede verken i motgang eller medgang.

Når totalrehabiliteringen av det nye, svært gamle, huset vårt er ferdig, og som for øvrig aldri var innenfor Adresseavisens forsøk på å beskrive det som fasjonabelt, da har det sjel.

Og det ligger fortsatt på Berg, nesten.

----

Denne gjestekommentaren sto først på trykk i Byggeindustrien nummer 11 i den faste spalten "Utsiden". I denne spalten utfordres personer utenfor byggenæringen til å mene noe om bygg og anlegg i vid forstand.