<p>Da Miljøhuset GK stod ferdig i 2012, var det med en ekstrainvestering på nærmere fire millioner kroner for å oppnå passivhusstandard sammenlignet med energimerke C. Torsdag kveld kunne en fornøyd konsernsjef i GK Konsern, Jon Valen-Sendstad, konstatere at denne investeringen allerede hadde spart seg inn i reduserte driftsutgifter – de hadde tjent inn igjen de fire millioner kronene – noe infotavlen i inngangspartiet i hovedkontoret viser.</p>Audhild Kvam var blant innlederne på samlingen torsdag kveld.Arthur Buchardt fortalte om sine grønne erfaringer.SINTEF Byggfoprsk leder Hanne Rønneberg.Jon Valen-SendstadJon Valen-Sendstad (t.v.) og John-Erik Karlsen, eier av GK.

- Må tenke blått om vi skal få fart på det grønne skiftet

Konsernsjef i GK Konsern, Jon Valen-Sendstad, er overbevist om at vi i økende grad må tenke økonomi om vi skal klare på gjennomføre det grønne skiftet på en god måte.

Han peker på at lønnsomhet er nøkkelen om vi skal klare å få opp volumet av grønne bygg og om man skal få med seg bredden av aktører.

GK inviterte torsdag ettermiddag inn til et blå-grønt seminar – hvor flere aktører fra næringen så med sine synspunkter på det grønne skiftet.

Her fikk de se nærmere på Miljøhuset GK , hvor GK kan vise til nettopp et eksempel på en grønn investering som er blitt blå.

Da Miljøhuset GK stod ferdig i 2012, var det med en ekstrainvestering på nærmere fire millioner kroner for å oppnå passivhusstandard sammenlignet med energimerke C. Torsdag kveld hadde denne investeringen allerede spart seg inn i reduserte driftsutgifter.

- I dag, fire år etter åpningen, har vi tjent inn igjen de fire millioner kronene. Og fremover vil vi årlig spare en million kroner gjennom reduserte energiutgifter. Dette er penger GK vil kanalisere tilbake inn i forskning og utvikling av nye, energieffektive løsninger som i bidrar til å forme neste generasjon miljøbygg, sier Valen-Sendstad.

- Noen sa vi var vågale da vi valgte å bygge vårt nye hovedkontor uten radiatorer
og panelovner. Som byggeiere flest ønsket vi et rimelig og fleksibelt bygg med godt inneklima og lave driftskostnader. Nå ser vi at det fungerer utmerket, i følge SINTEF faktisk forbilledlig – og kanskje best av alt - det kan lett gjentas, utdyper han.

Mange vil se
De har den senere tiden hatt stor tilstrømming av interesserte som har lyst til å se nærmere på løsningene de har valgt – og GK forteller mer enn gjerne om hvordan de har fått til dette.

- Blant annet har vi hatt en stor kinesisk delegasjon på besøk, som vil kopiere den tekniske løsningen i et større bygg i Kina, og de får de gjerne lov til, sier konsernsjefen. De har også hatt en rekke norske selskaper og utbyggere på besøk for å se hva de har fått til.

- Det var ikke noen helt eksepsjonelle løsninger som ble valgt da vi bygde Miljøhuset GK. Det var standard hyllevarer satt sammen på en smart måte, legger han til.

Blant de smarte løsningene som i dag gir en gjennomsnittlig tilført energibruk på 67 kWh per kvadratmeter, er oppvarming via tilluft i stedet for radiatorer og panelovner. Behovsstyrt ventilasjon og belysning bidrar også til et lavt energibruk.

I 2016 er Miljøhuset GK enda mer miljøvennlig med 180 solcellepaneler på taket som produserer 40.000 kWh i året.

- Det meste av teknologien vi trenger er allerede utviklet; vi må bare ta den i bruk i større skala. Vi er stolte over det vi har oppnådd med Miljøhuset GK, og ikke minst kompetansen huset har dyrket frem. Dette er kompetanse vi gjerne deler med andre, sier Valen-Sendstad.

Torsdag fortalte han bransjekollegaene mer om hvordan de har fått dette til, og ikke minst påpekte viktigheten av å tenke økonomi for å fart på den grønne utviklingen av den norske bygningsmassen.

- Stort potensial i eksisterende bygg
Valen-Senstad understreket også de enorme mulighetene som ligger innen energieffektivisering av eksisterende bygg, og dro frem energimålet som nå er fremmet av Stortinget. I forrige uke ble det nemlig klart at det er enighet om å redusere energibruken fra eksisterende bygg med 10 TWh innen 2030. Det tilsvarer den samlede, årlige energibruken fra hele den norske privatbilparken .

Valen-Sendstad mener dette er fullt ut gjennomførbart, både med tanke på økonomi og tid - og hadde satt opp et regnstykke for å illustrere dette som han presenterte på seminaret. Her kom det frem at det vil koste rundt 45,5 milliarder kroner å gjennomføre satsingen på den aktuelle eksisterende bygningsmassen, og at dette vil kunne ta ni år å gjennomføre om man setter alle kluter til. Samtidig vil man få en payback på investeringen på 4,55 år – gitt visse forutsetninger. Han tok da utgangspunkt i at bygningsmassen består av 130 millioner kvadratmeter.