Illustrasjon: JFAIllustrasjon: JFASVALBARD 20160303. Nybyen sør for Longyearbyen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixIllustrasjon: JFAFoto: JFA

Juul Frost Arkitekter med ny plan for Longyearbyen

Juul Frost Arkitekter har nettopp levert en utviklingsplan som gjør skiftet fra gruveby til kunnskapsby i Longyearbyen til en realitet.

Med strategien skapes en solid sammenheng mellom forskning, utdannelse, næring, beboelse og turisme.

Svalbard gjennomgår nå en viktig prosess, hvor kulldrift som viktigste inntektskilde er nedadgående. Den norske regjering fokuserer derfor på utdanning og forskning med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). I tillegg til UNIS huser Forskningsparken dessuten Norsk Polarinstitutt og Svalbard Museum. Forskningsparkens fremtidige utbygging og utviklingsplan for integreringen av campus og by er en markant satsing i et område hvor naturen setter dagsorden.

«En av JFAs kjernekompetanser er nettopp transformasjon av introverte universitetsområder til byintegrert campus med fokus på samarbeid, synlighet og synergi. I Svalbard møtes kraftfull natur med kultur og viten. Med naturen som vitensplattform går by og forskningspark sammen om en felles fortelling, som skaper identitet innad og styrker Svalbard utad i en samlet profilering. Utfordringen er samtidig velkjent og fremmed, da både by og campus er preget av de ekstreme klimaforholdene. Stedets helt unike karakter krever at innsatsene gjøres med den største presisjon», skriver arkitektene i en pressemelding.

Selve prosessen for prosjektets utforming har vært båret frem i en samarbeidssituasjon blant mange parter, hvor Statsbygg, Norges Forskningsråd og Longyearbyen Lokalstyre er sterke stemmer. Danske JFAs solide erfaring innenfor byintegrert campusutvikling er grunnlaget for å arbeide i et så særegent bylandskap.

– På tross av Svalbards korte historie, fraværet av livsforløp og beboelse samt besøkenes varierende tidshorisonter, kan Longyearbyens identitet og atmosfære forsterkes og stedets rytme utdypes gjennom en skjerpet oppmerksomhet på kulturarv, naturarv og byens historie, sier Helle Juul.

– Opphold på plasser i byens rom og et rolig tempo utgjør forutsetninger for at mennesker kan møtes. Gjennom romlige potensialer og landskapsstrekk og en tydeliggjøring av berøringsflater lar vi byen ta del av den arktiske kunnskapsproduksjonen. Med prosjektet skaper vi en plattform for en diskusjon om unik verdibasert polarurbanitet med utgangspunkt i felles verdier, internasjonale interesser, den harde men sårbare natur og en verden i forandring, legger hun til.