Det handler om kompetanse og stolthet

Kvalitet handler om kompetanse. Hvilken kompetanse ønsker vi at de som skal bygge våre boliger, kontorer, sykehus, barnehager, veier og jernbanestrekninger skal ha? Vi håper at de fleste velger å jobbe for at vi skal en byggenæring med høy kompetanse der kvalitet teller mest – og ikke en næring som skal sikre at billigst mulige prosjekter skal realiseres.

I dag er det dessverre ikke slik. Vi har på mange måter fremelsket prinsippet om at lavest mulig pris er hovedregelen – og at dette da i altfor stor grad overskygger de andre kriteriene – selv om man kanskje i utgangspunktet ikke hadde planlagt det slik. Dette er noe som har utviklet seg over tid, og dermed også har ført til visse konsekvenser for både byggenæringen og samfunnet rundt oss.

Vi får ofte ikke den bestilte kvaliteten, men om man da ikke prioriterte kvalitet fremfor pris, vil det ofte bli slik. Verre er det at dette har gitt oss en byggenæring som med en stor skyggeside. Det har åpnet opp for at en andel av næringen kontrolleres av personer og virksomheter som i beste fall lever i grenseland, men dessverre også ofte langt grensen for hva som er etisk riktig, men også ofte over lovens klare grenser.

Vi har den senere tiden sett mange tiltak og ønsker for å snu denne utviklingen – men tiltakene monner ikke nok. Det hjelper dessverre lite om intensjonene er gode og at man utarbeider gode rutiner og regelverk – de må følges – og det må settes inn nok ressurser som sørger for at man kan kontrollere at det fungerer ute i det virkelige liv.

Det er ikke nok å utarbeide rapporter og sørge for at problemene blir kjent - man har ikke lykkes før utviklingen snur og man ser klare reelle effekter på dette arbeidet.

Det er flere punkter man nå må få på plass - og dette var noe som kom opp på BNLs generalforsamling tirsdag – og det gjelder ikke minst den såkalte modul 2 innen den sentrale godkjenningsordningen, som da blant annet omfatter ROT-markedet. Denne er fortsatt ikke kommet på plass, og næringen begynner nå virkelig å bli utålmodige på hva regjeringen foretar seg innen dette området. Det er nå kun handling som teller.

Men aller viktigst, så må næringen selv og ikke minst myndighetene og vi alle som kunder av næringen, tenke gjennom hvilken byggenæring vi egentlig ønsker. Vi håper svaret er en kompetent næring. Men da må vi også sørge for at kompetansen blir verdsatt – og at en god utdanning og den riktige utdanningen blir prioritert.

I dag er ikke praktisk kompetanse verdsatt i høy nok grad i Norge – og vi er ikke villige til å betale hva den koster. Dette gjelder ikke bare hva vi som næring ønsker, men hva hele samfunnet ønsker. Vi må snu tankegangen, og ja, vende om på hele vår oppfatning av hva som er viktig og nyttig kunnskap.

Det ble på BNLs generalforsamling snakket om høy og lav utdanning. Hvem er det vel som vil jobbe hardt for at barna sine skal bruke kompetansen sin til å sikre seg en lav utdanning. Dette er begrepsbruk som vi må unngå å benytte. Det handler ikke om lav eller høy kompetanse og utdanning, eller noe som er viktigere enn det andre – det handler om sikre seg den riktige kompetansen – og ikke minst må vi i langt større grad, og da særlig utdanningsinstitusjonene selv, se mer på hva er det samfunnet og næringslivet virkelig trenger av kompetanse.

Vi trenger folk med både ingeniørkompetanse og håndverkerkompetanse. Det må ikke bli slik at alle skal gjennom den samme kverna og utdanne seg bort fra håndverkerretningene. Vi må se hvilken kunnskap som trengs og hvor – og da er kanskje det aller viktigste å få samfunnet til å verdsette den praktiske kompetansen langt mer enn i dag.

Jeg håper vi om noen år kan oppleve at foreldrene med stolthet kan si at de har klart å overtale barna til en praktisk utdannelse som kan sikre dem en jobb som tømrer eller forskalingssnekker. Skal vi få en næring som vi ønsker, men kanskje i dag ikke fortjener, der kompetanse og kvalitet teller mer – må vi få tilbake stoltheten til håndverkerfagene og produktene som da leveres vil kunne være noe langt flere er villige til å betale mer for.

Vi må være villige til å betale for kvalitet – for det er slik at kvalitet koster. Det er vel ingen av oss som kunne tenke seg å få bygget bilen sin av noen som strengt tatt ikke kan jobbe sin. Men når det gjelder husene våre er det ikke så farlig.

Så hvordan er det med deg - vil du anbefale din sønn eller datter en praktisk rettet utdanning som sikrer dem en håndverkerjobb i byggenæringen?