«BETONG for fremtiden» – et tverrfaglig studentprosjekt ved NTNU

“Tenk deg et bestandig og miljøvennlig bygg som krever mindre vedlikehold og er prosjektert på en slik måte at det kan gjøres om til både skoler og sykehjem.”

Dette er utsagnet som studentgruppen ved NTNU har samlet seg om i kurset «Eksperter i team» ved NTNU våren 2016. Oppgaven ble utført ved Institutt for konstruksjonsteknikk der et tverrfaglig team i samarbeid med Byggutengrenser har tatt tak i flere av samfunnsutfordringene og sett på hvordan bygg i betong kan bidra til bærekraftige byer og samfunn, der målet er å gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

I tillegg til en fyldig prosjektrapport har studentene utarbeidet et godt og lettforståelig dokument som oppsummerer de konklusjonene de har kommet fram til. De skriver innledningsvis:

«I Norge eksisterer det etterslep i vedlikeholdsarbeidet av kommunal bygningsmasse. Det er stadig behov for oppgradering og vedlikehold, og dette er både kostbart og miljøbelastende. I 2014 var vedlikeholdsutgiftene til norske kommuner 2,1 milliarder kroner. Vedlikeholdskostnadene vil øke til minst 3 milliarder kroner dersom vi tar i betraktning etterslepet i vedlikeholdsarbeidet, og kan øke til over 5 milliarder kroner dersom vedlikeholdsaktiviteten skal reparere årlig forfall fra og med år 2013.»

Med brosjyren ønsker de å øke bevisstheten rundt hvordan betong kan bidra til en bærekraftig fremtid.

- Vi skal rette fokus mot de økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige konsekvensene som kommer av vedlikeholdsetterslepet i kommunal sektor. Tenk deg et bestandig og miljøvennlig bygg som krever mindre vedlikehold og er prosjektert på en slik måte at det kan gjøres om til både skoler og sykehjem. Dette kan hindre riving av bygninger som egentlig er i brukbar stand og dermed spare miljøet. Dette krever en større innsats i planleggingsfasen og kommunene må være villig til å gjøre en høyere investering for å oppnå lavere driftskostnader. Et mål bør være en forventet levetid på 100 år, som overstiger dagens praksis med prosjektert levetid på 50 år, skriver de.

De har også hentet frem en definisjon av bærekraft fra 1987 som kan være godt å ta med seg når vi 30 år etter skal prosjektere og bygge.

«Sustainable development is development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs»

- World Commission on Environment and Development, 1987

Studentenes trykksak kan lasts ned her

Eksperter i Team

Gjennom Eksperter i Team (EiT) utvikler studentene samarbeidskompetanse i tverrfaglig teamarbeid.

I EiT møter studentene utfordringen med å dele den kunnskapen de har med andre – og bruke både sin egen og de andres kompetanse til å løse oppgaver i fellesskap. Med andre ord; det handler om relasjonskompetanse; om evne til samarbeid og til å spille hverandre gode.

EiT ble opprettet i 2001 ut fra et ønske fra næringslivet om at studentene burde få erfaring i å samarbeide med mennesker med en annen fagbakgrunn enn dem selv, og få trening i å bruke sin fagkompetanse for å løse komplekse oppgaver.

EiT er et obligatorisk emne i alle studieprogram på høyere grads nivå ved NTNU der master- og profesjonsstudenter fra ulike fagområder møtes for å arbeide sammen.


Hvert år gjennomfører om lag 2000 studenter emnet og studentene deles inn i klasser på 30 studenter som kalles landsbyer. Hver landsby har et samfunnsrelevant tema, gjerne fra nasjonalt prioriterte temaområder som energi, transport, helse, velferd og utdanning. En av landsbyene under EiT bærer navnet Concrete Innovation og landsbyleder er Stefan Jacobsen som gjennom vårsemesteret har støtte fra en rekke sentrale bedrifter med høy betongkompetanse. En av studentgruppene i denne landsbyen i 2016 har tatt for seg temaet «Betong for fremtiden».