Trenger vi se til Europa?

Selv om Norge ikke er medlem av Den europeiske union (EU), blir vi påvirket av hva som skjer i EU, blant annet gjennom vårt medlemskap i EØS. Dermed får hva som skjer i EU og Europa stor innvirkning også for hvordan dagliglivet og forretningslivet er i Norge. Dette påvirker selvsagt også byggenæringen.

Norske virksomheter og norsk byggenæring har tradisjonelt ikke vært de store Europafarerne, hverken når det gjelder business utenlands, eller om det har vært for å påvirke lover og regler innen EU og EØS som direkte omfatter næringen. Enkelte virksomheter er tidvis til stede, men det er ikke mange.

Hans Geelmuyden var i en kronikk i Byggeindustrien høyt på banen og slaktet den norske innsatsen inn mot EU og Europa – han pekte på den manglende tilstedeværelsen norsk byggenæring har for å påvirke makta i Brussel. Geelmuyden peker på at det ifølge EUs Transparency Register, som er en oversikt over virksomheter som ønsker å påvirke hva som skjer innen EU, kun er ett firma med tilknytning til norsk byggenæring samt to organisasjoner og to forskningsmiljøer som aktivt har jobbet i Brussel og som ønsker å påvirke. Det er åpenbart ikke mye når man ser på den omfattende virksomheten den norske byggenæringen står for og skaper. Denne kronikken har skapt mange reaksjoner, og det ble også i etterkant arrangert et frokostseminar rundt emnet.

Det er liten tvil om at hva som skjer i Brussel til dels i stor grad påvirker hvordan næringslivet i Norge blir regulert og fungerer, og dette gjelder i aller høyeste grad også norsk byggenæring. EU setter på mange områder de overordnede premissene for hvordan næringen skal utvikle seg videre og innenfor hvilke rammer – men det reguleres også helt ned på detaljnivå innen visse segmenter. Dermed er det mye som skjer i Brussel som burde være av interesse for langt flere enn de alle mest interesserte i emnet, for det kan virkelig påvirke dagliglivet for virksomhetene som opererer i næringen. Fremover vil det også kunne komme nye regler vi må etterleve i Norge, som kan være både godt og dårlig tilpasset de enkelte virksomhetene – men om man ikke er med for å påvirke hjelper det ikke så mye om man står på sidelinjen og klager.

Nå er det jo ikke bare enkelt for norske virksomheter å dra alene til Brussel for å påvirke. Dette bør skje gjennom større sammenslutninger som virkelig kan vise til noe tyngde, og som kan være med å påvirke hvilke beslutninger som fattes og hvorfor. Vi er nok ikke overbevist om at det vil bli et rush av norske virksomheter og organisasjoner tilknyttet byggenæringen som nå vil dra til Brussel i etterkant av denne debatten, men det er i hvert fall bekjentgjort at norske virksomheter i dag ikke er til stede – og at de burde bli langt flinkere. Vi må bli flinkere til å påvirke og ikke bare stå og ta imot.

Vi skal også huske på at de ulike bransjeorganisasjonene til aktørene i den norske næringen har europeiske overbygninger. En av disse er entreprenørorganisasjonen FIEC ( Fédération de l`Industrie Européenne de la Construction ), hvor Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) er tilknyttet. Denne organisasjonen har hovedkontor i Brussel, med en nordmann som visepresident, nemlig Veidekkes Kjetil Tonning. Her vil det åpenbart også være mulighet for å kunne påvirke norske rammevilkår. Kanskje dette kunne være et bra sted å begynne?