Snarøyveien 32

Daglig leder Thomas Innseth og styreleder Georg Andresen i Georg Andresen & Sønner AS på takterrassen i Snarøyveien 32.

Posthuset på Fornebu holdt i flere år til i en spartansk, rektangulær betongkasse beliggende langs tidligere Martin Linges vei. Etter store ombygginger er deler av råbygget beholdt, men en ny skrånende glassfasade løfter bygget arkitektonisk opp på samme nivå som sine nærmeste naboer.

Fakta

Sted: Fornebu
Prosjekttype: Nybygg og ombygging
Bruttoareal: 1.500 kvm
Byggherre: Jotne Eiendom
Totalentreprenør:
Georg Andresen & Sønner
Kontraktsum: 30 millioner kroner
Arkitekt: A38 ARKITEKTER (regulering og design) og KODA Arkitekter (gjennomføring)
Byggherreombud: Insenti
LARK: INBY
Rådgivere: RIB: Frode Soløy l RIV (utv. VA): ÅF l RIE og utførende:
ATOM Elektro l RIA: Akustikk-konsult l RIBR: COWI
Underentreprenører/leverandører: Riving: Øst-Riv l Glassfelter og -fasade: Profilteam l Heis: Orona l Ventilasjon: GK Inneklima l Rør: GK Rør l Grunnarbeid og utomhus: Isachsen l Brannisolering: Firesafe l Solavskjerming: Vental l Gulvbelegg: Oslo Tapet og Gulvbelegg l Lås og beslag: Kaba l Blikkenslager: Sigfred Bentzen l Himlinger og glassvegger: Bærum Byggmontering l Stål-
arbeider: RosMek l Taktekking: Hesselberg Tak l Gulvstøp: Gauksås Gulvstøp l Maler: Buer l Flis: Fliskompaniet l Byggevarer: Maxbo l Gartner: Asker og Bærum Grøntmiljø

Med ny adresse ligger Snarøyveien 32 ytterst mot strandsonen i øst, skjermet på tre sider av de store naboene Statoil, Aker Hus og Telenor. Men aller nærmest – på en liten kolle i bakkant – troner Villa Birkeli, en 1890-talls fredet murvilla i nyklassisistisk stil. Den står i skarp kontrast til all øvrig bebyggelse på nye Fornebu.
I flere år etter nedleggelsen av hovedflyplassen var Snarøyveien 32 hovedkontor for Georg Andresen & Sønner (GAS), som deretter fikk kjøpt bygget av Statsbygg.

Snarøyveien 32 ble bygget av tyskerne rundt 1940, men representerte ingen kulturell eller arkitektonisk verdi. For å gjøre bygget funksjonelt, energiøkonomisk og regningsvarende, måtte arealet utvides. Skulle det tidsmessig falle i smak hos eventuelle leietakere, og ikke minst få gehør hos plan-
myndighetene i kommunen, krevdes det et nytt design.

Fremheve kontraster
– I stedet for å rive bygget, ville vi heller tenke nytt. Skulle vi hatt en ren vertikal vegg, ville bygget blitt langt mer dominerende, selv om det bare er på tre etasjer. En buet og skrånende glassvegg representerer en myk forlengelse av kollen som Villa Birkeli ligger på. Vi ønsket å fremheve kontrasten mellom Villa Birkeli fra 1890 og et moderne bygg fra 2015 som gjenspeiler vår tids estetikk og byggeteknikk, sier MNAL sivilarkitekt Rune Ramfelt i A38 ARKITEKTER, som sto bak den lange reguleringsprosessen og det nye designet. Arkitekter i gjennomføringsfasen har vært KODA Arkitekter.

Et krav i reguleringen var å beholde store deler av eksisterende råbygg, som et ledd i å redusere materialbruken. «Posthuset» er utvidet i en bue mot nordøst med en skråstilt to-lags energivegg. Også i byggets lengderetninger er det en moderat utvidelse. Mønehøyden ble beholdt med unntak av trappehus, heissjakt og ventilasjonsrom, og er således tilpasset utsynet fra Villa Birkeli. Den inntrukne tredjeetasjen med glassrekkverk og utkraget tak inneholder kantine, og har utgang til en stor takterrasse med fjordpanorama. Bygget er dimensjonert for cirka 70 arbeidsplasser.

Solgte prosjektet
– Vi trengte ikke all plassen selv – tanken var at vi skulle ha bygget for fremleie. På den tiden var det ikke lett å få tak i leietakere. Vi solgte prosjektet under forutsetning av at vi selv skulle få byggeoppdraget og få flytte tilbake som leietakere, forteller styreleder Georg Andresen i GAS.

– De nye eierne, Jotne Eiendom, satte i gang prosjektet uten leietakere på plass. Da Volvo Car Norway sent i prosessen kom på plass, var det en del av avtalen at vi skulle fravike som leietakere, sier Andersen.

Av miljøhensyn var det altså en forutsetning at råbygget skulle beholdes. Det viste seg allikevel at råbygget var i en dårlig forfatning, og måtte forsterkes.

– Den eksisterende konstruksjonen besto av tyske hvelvdekker – jerndragere med 60 centimeters avstand utført med pre-
fabrikkerte takbuer i betong. Vi rev saltaket og bygget rundt den rektangulære boksen som gikk over to etasjer. Vi bygde allikevel ikke høyere enn det gamle mønet på posthuset, selv om vi la på en etasje, sier Andersen.

Vrien geometri
– Den buede glassfasaden som også lener seg innover, var krevende å få til. Geometrien krever trapesformede glassfelter, som gir utfordringer når det gjelder å treffe spilene mot skilleveggene innendørs. Det var en krevende DAK-prosess å få til, og Profilteam gjorde en god jobb med å prosjektere løsningen, sier Andersen.

Ulempen ved å videreføre en 75 år gammel konstruksjon kontra det å bygge nytt innebærer å måtte forholde seg til de lavere himlingshøydene når tekniske føringer skal frem. Det krevde både en senkning av gulvet i underetasjen og å benytte vertikale føringsveier og lavtbyggende ventilasjonskasser. Prosjektet er tilknyttet fjernvarme og -kjøling, har balansert ventilasjon med gjenvinning og er bygget etter energiklasse B.

Parken
Byggetomta og arealet man kunne disponere til tilkomst og materialhåndteringer var trang med store begrensninger, selv om Snarøyveien 32 ligger i nærmest i parkliknende omgivelser. Frem til nedleggelsen av Fornebu som hovedflyplass i 1998, lå det akkurat i dette området en av Norges største parkerings-
plasser. Alle tegn til denne er borte. Nå er det grønne plener, gang- og sykkelstier, små klynger av trær og beplanting som råder.

Foran Snarøyveien ligger en liten idyllisk dam som egentlig er et fordrøyningsbasseng for Telenorbygget.

– Beliggenheten til Snarøyveien 32 er fantastisk; den ligger som en paviljong i randsonen til Fornebuparken. Reglene for hva og hvordan man kan bygge på Fornebu er strenge. Her har vi underordnet oss landskapsformen og omkringliggende bebyggelse, kanskje spesielt Telenorbygget. Samarbeidet med kommunen og prosessen med byggetillatelse ville ikke kommet på plass hvis vi ikke hadde hatt den type tilnærming til prosjektet, sier Ramfelt.


Flere prosjekter