Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) presenterte tildelingene i 23. konsesjonsrunde i Hammerfest onsdag. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Omstridte og etterlengtede tildelinger i nord

Oljeindustrien og regjeringen har store forventninger til de ny tildelingene i Barentshavet. Men miljøbevegelsen roper et varsku, truer med søksmål og ber Stortinget stanse tildelingene.

– Vi har til nå bare så vidt sett det første kapittel i det som skal bli et stort petroleumseventyr, proklamerte olje og energiminister Tord Lien (Frp) da han i Hammerfest onsdag offentliggjorde tildelingene i 23. konsesjonsrunde.

Til sammen 13 selskaper tilbys 40 blokker. Fem av de 13 selskapene som får tilbud om andeler, får også operatørskap. Dette er Statoil, Capricorn Norge AS, Centrica Resources (Norge) AS, Det norske oljeselskap ASA og Lundin Norway AS.

Omstridt

Tre av lisensene ligger i det som tidligere var omstridt område og som ble en del av norsk sokkel da grenselinjeavtalen ble undertegnet i 2011. Tildelingene er også omstridte fordi man går lenger nord enn noen gang, på høyde med Bjørnøya og inn i områder som var omfattet av iskanten før nye data flyttet iskanten lenger nord.

Greenpeace og flere andre organisasjoner vurderer fortsatt å saksøke staten for brudd på grunnlovens paragraf 112 som forplikter staten til å forvalte naturressursene slik at naturens produksjonsevne trygges for kommende slekter. Bellona mener at tildeling av lisensene som ligger for nært iskanten, vil være et brudd på samarbeidsavtalen regjeringen har med Venstre og KrF.

Ikke så ulikt

Både oljeministeren og bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass avviser at tildelingene skjer i spesielt sårbare og utsatte arktiske områder. Det er ikke vesensforskjellig å drive petroleumsvirksomhet her, enn på andre deler av norsk sokkel, er omkvedet.

– Dette er ikke så spesielt som enkelte forsøker å få det til. Norsk del av Barentshavet er vesensforskjellig fra like områder i andre deler av verden som ligger like langt nord. De som hevder noe annet, snakker enten mot bedre vitende eller forsøker bevisst å føre opinionen bak lyset, sa Lien under presentasjonen i Hammerfest.

Han understreker overfor NTB at tildelingene lengst øst gir nye perspektiver for et samarbeid mellom Norge og Russland. Samarbeidet er godt på områdene fiskeriforvaltning, søk og redning og en rekke andre maritime områder, understreker han.

– Norske og russiske oljemyndigheter har et tett og godt samarbeid. Skulle man finne grenseoverskridende ressurser i den delen som ligger nærmest den russiske grensen, er det avklart i delelinjeavtalen hvordan de skal fordeles, sier Lien til NTB.

Oljedirektør Bente Nyland har lagt fram anslag som tilsier at det er i Barentshavet den største andelen uoppdagede ressurser ligger. Oljedirektøren sier de legger opp til en trinnvis utforskning, og at det er de mest lovende områdene som er lagt ut i første omgang.

– Vi er store optimister når det gjelder de nye områdene i Barentshavet sørøst. Dette er et helt nytt område med store strukturer som vi ennå ikke vet hva inneholder, sier Nyland til NTB.

Nye muligheter

For Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen (Ap) var tildelingene en grunn til å fortsette å flagge foran rådhuset også dagen etter 17. mai-feiringen.

– Dette stadfester at oljeindustrien er kommet for å bli i våre områder, sier han.

Ordfører- og partikollega Rune Rafaelsen i Kirkenes ser nye muligheter både lokalt og for et utvidet samarbeid med Russland etter tildelingene.

– Dette betyr veldig mye for Øst-Finnmark og Kirkenes. Vi har hatt produksjon i Nordsjøen i 45 år, og beveger oss helt nord og inn mot Russland. Dette kan åpne for et interessant norsk-russisk samarbeid, sier Rafaelsen til NTB.