Sentralen

Bankfunksjonene er historie, men de ligger likevel som et bakteppe når granittpalasset fra 1898 i Kvadraturen nå er omgjort til en verktøykasse for kunst og kultur.

Fakta

Sted: Oslo
Prosjekttype:
Totalrehabilitering til kulturhus
Bruttoareal: 12.000 kvm
Byggherre: Øvre Slottsgate 3 AS (Sparebankstiftelsen)
Hovedentreprenør byggfag:
AF Byggfornyelse
Prosjektstyring: Fokus Rådgivning
Arkitekter: KIMA Arkitektur /
Atelier Oslo
Rådgivere: RIB, RIE, RIBR: Norconsult l RIV: Asplan Viak l RibFy: Rambøll l RIA: Brekke og Strand Akustikk l ITB-koordinator: Erichsen & Horgen
Underentreprenører/leverandører: Rør: Bærum Verk Rørleggerbedrift l Ventilasjon/SD: Energima l Elektro-
arbeider/ Lys: Ingeniør Pettersen/ Conceptdesign l Heiser: Orona l Møbler og inventar: Hoff Snekkerverksted l Lett- og konstruktiv riving: AiP l Grunnarbeid og peling: Grunnsikring l Betongarbeider: Submet l Branntetting/-isolering og himling: Byggimpuls l Mur og flis: AF Byggfornyelse l Tømrerarbeid og dører (Daloc): Gipsbyggeren l Snekkerarbeid: Timber / APS / Skandinaviska Glassystem l Vinduer: F. Bjerke Entreprenør l Lås og beslag: Dorma l Gulvavretting: Norsk Gulv og Boreteknikk l Blikkenslager og tekking: Storo Blikk l Metallarbeid: EMV og Tverli l Maler: Malermester Buer l Solavskjerming: Solavskjermingsgruppen l Riggtjenester: Ren Tec / Cramo / Christiania Stillaser l AV leveranser: Bright Norway l Storkjøkken: Norrøna Storkjøkken l Gulvsliping: Betotec l Universell Utforming: SafeDeck l Sykkelstativer: Tranby Anleggsgartner l Branngardiner m.m.: BSI l Matter/fotskraperister: Duri Fagprofil l Parkett: Parkettpartner l Speil: Idema l Industribelegg: Acrylicon Industrigulv

For få år siden var det yrende liv i Kvadraturen i hoved-
staden, men det var på kvelds- og nattestid og av det mer lyssky slaget. Sakte, men sikkert, pågår det en om-
forming og positiv byut-
vikling, der publikum igjen får mulighet og anledning til å ferdes risikofritt i strøket. Her er tidligere Christiania Sparebank, nå under navnet Sentralen, en viktig bidragsyter med sine tilbud innen kulturproduksjon, fortrinnsvis for barn og ungdom.

Multikulturhuset Sentralen kan etter rehabilitering og en krevende ombygging nå tilby leietakere, publikum og andre aktører flere konsert-
scener, prøvesaler og tre produksjonsrom, samt to spisesteder. Alt fra mindre rom for workshop for tre-fire personer til den majestetiske

Marmorsalen som kan huse 800 stående publikummere. Ca. 350 personer vil ha sine daglige gjøremål på de vel 12.000 kvadratmeterne som Sentralen utgjør.

I bruk hele tiden
– At det allerede etter drøye to måneders drift er en suksess, kan booking-
kalenderen bevitne. Det er ikke lenger mulig å finne ledig kapasitet her, vi er fullbooket langt inn i 2017, sier en engasjert Martin Eia-Revheim, hussjef i Sentralen. Han har vært med siden prosjektets første ideer tok form i 2011 for byggherre Sparebankstiftelsen DNB.

Christiania Sparebank besto av to bygg, Øvre Slottsgate 3 fra 1899, og forretningsbygget Tollbugata 30 som sto ferdig året etter. Byggene grenser til de nevnte gatene og til Akersgata i nordvest.

– Det var aldri meningen at de skulle fungere sammen. De ble bygget med forskjellige etasjehøyder, men hadde allikevel en slags sambruk, forbundet kun med to små passasjer. Utfordringen var hvordan vi skulle få dem til å fungere som ett bygg, sier Jonas Norsted i Atelier Oslo. Sammen med KIMA Arkitektur gikk disse to arkitektkontorene seirende ut av den spesielle arkitektkonkurransen som Sparebankstiftelsen DNB utlyste.

Skulle åpnes opp
Eia-Revheim forteller at Sparebankstiftelsen kom til kort når det gjaldt fantasi eller formuleringsevne til en detaljert beskrivelse i utlysningsteksten. Bankpalasset, med sin autoritet, storhet og symbolske kraft, skulle åpnes opp for å bli en arena for kulturproduksjon og samfunnsinnovasjon.

I stedet for å be om ideer og tegninger, ble det i intervjurunder med ti forskjellige arkitektkontorer og grupperinger heller spurt etter hvordan kontorene ville jobbe med bygningsmassen og forslag til hvordan bygget kunne tas i bruk.

– KIMA Arkitektur og Atelier Oslo svarte på oppgaven utrolig godt. De var mest interessert i å forholde seg til historien. Ikke la sin egen signatur presse historien ned. Samtidig skulle ikke brukerne bøye nakken i ydmykhet og bli tynget av synet av gull og marmor. Vi ville ha modige forslag og et bramfritt ordskifte i kulturens tjeneste. Det kunne ikke foregå i et forfinet og jålete parnass. Byggenes opprinnelse er veldig tydelig kommunisert. Vi har ikke forsøkt å lappe over noe gammelt som vi skammer oss over, eller legge til noe nytt som visket ut fortida. Vi ville ha kontrast og det har vi fått, forklarer Eia-Revheim.

Sentralen har verneverdige rom og arealer i Marmortrappa, Marmorsalen, Formannskapssalen og Direktørrommet. I et tett og godt samarbeid med Byantikvaren, der man ble enige om løsninger, ble disse arealene i stor grad tilbakeført, selv om Marmorsalen har nye elementer for å kunne fungere som konsertlokale.

Skrelle seg tilbake
I årenes løp var bygningsmassen bygget på og om med ujevne mellomrom, og blitt tilført mer eller mindre uheldige elementer. Tanken på en rehabilitering med nye nedforede himlinger og malte gipsvegger var uaktuell. Løsningen ble heller å vise at det var gamle bygg med egne kvaliteter.

– Arealene med fantastiske kvaliteter har vi restaurert. Men der hvor kvaliteten mer eller mindre var tapt, har vi latt det være rått og røft. Det er blitt et samspill mellom det forfinede og det rå uttrykket, poengterer Norsted.

Fokus Rådgivning med Jan Myrlund kom med i utviklingen av prosjektet sommeren 2012, og har siden hatt ansvar for prosjekterings-, prosjekt- og byggeledelsen. Forprosjektet gikk frem til april 2013, da konseptet ble vedtatt av stiftelsen.

– I tillegg til å være mørkt, tett og lukket var det utfordringer med nivåforskjellene og universell utforming for to bygg på henholdsvis fire og seks etasjer. Den nye ståltrappa er hodebryet, men også det mest spektakulære i prosjektet. Den tar opp alle høydene rundt de forskjellige planene ved hjelp av ulike lengder opp til de mange nivåene, forteller Myrlund.

Slik det ofte er med eldre bygningsmasse, tegningsgrunnlaget var så som så. Prosjektet ble 3D-skannet både før og etter riving for å få tilgang til alle nøyaktige avstander og dimensjoner.

Hovedentreprenør for de bygningsmessige arbeidene har vært AF Byggfornyelse, som kom med i april 2014 med en kontrakt på 94 millioner kroner.

– I samarbeid med Fokus Rådgivning og arkitektene kalkulerte vi jobben ut i fra den foreløpige spekken som var utarbeidet i forprosjektet. Det var mange poster det skulle tas høyde for, men vi skulle åpne opp og finne ut tingenes tilstand underveis. I et tett samarbeid med de prosjekterende har prosjektet blitt til underveis, sier prosjektleder Ståle Brun i AF Byggfornyelse.

Innetorg og hovedtrapp
Over bakgården i Tollbugata har et glasstak kommet på plass, og omgjort et tidligere uterom til et temperert innetorg mellom gårdsfasadene. Brun mener allikevel at det største konstruktive grepet er trappa som ble åpnet i alle dekker mellom kjeller og sjuende etasje.

– Avstivende stål ble lagt inn i fasaden for å opprettholde stabiliteten før vi rev fra toppen og nedover. Vi måtte også pelefundamentere i kjelleren. Hovedtrappområdet var det klart mest krevende, ikke minst i forhold til HMS. Byggene er også vanskelig logistisk. Det var mange usikkerhetsmomenter som også krevde omprosjektering da vi startet og underveis i prosessen, påpeker Brun.

Det er nettopp i hovedtrappeløpet at grunntanken i bevaringen virkelig synes. Merkene etter de gamle dekkene synes tydelig mellom eksponerte tegl og de delvis avdekkede pussflatene. Hvite keramiske fliser fra et forhenværende toalett er beholdt høyt oppe på veggen, og sier noe om forhenværende romløsninger. Sortlakkerte jernbjelker, eksponerte tekniske føringer og en kunstinstallasjon i bøyde rør inspirert av de røde håndløperne gir interiøret et visst Steam Punk-uttrykk.

Ombyggingen krevde et allestedsnærvær av Fokus Rådgivning og byggherre; beslutninger måtte tas fortløpende etter hvert som man jobbet seg innover i skallet.

– Det måtte besluttes og igangsettes umiddelbart, vi var klare fra start av at det måtte bli slik vi gjorde det, sier Myrlund.

– Ja, beslutninger ble tatt på det vi som dukket frem, og ikke det vi hadde planlagt, bekrefter Eia-Revheim.

Prosjektkostnaden ligger på rundt 300 millioner kroner uten avgifter. Det inkluderer alt, også møbler, innfløkte AV-løsninger og dyre instrumenter.

– I kulturhussammenheng er dette et edruelig prosjekt. At to bygg som kun hang sammen på grunnplan kunne bli så vellykket, kunne vi bare fantasere om. At vi skulle oppnå å få det ante vi ikke. Lydmessig var det utfordringer; at alle rom ikke kunne brukes samtidig til alle slags arrangementer, visste vi. Men samtidigheten og fleksibiliteten er bedre enn vi på forhånd antok, sier Eia-Revheim.


Flere prosjekter