Midgardsormen

Midgardsormen bru, den 230 meter lange og to meter brede brua som binder sammen kommunene Time og Klepp, ble åpnet av ordfører i Time Reinert Kverneland og ordfører i Klepp Ane Mari Braut Nese.

Stiftelsen Brynes Vel antar at området Frøylandsvatnet har 600.00 brukere i året.

– Målet fra dag én var klart: Styret var ikke interessert i å bygge en billig bru. Det skulle utformes som en estetisk bru og ikke se ut om en vanlig bru, sier ildsjel og initiativtaker advokat Olav Hetland i Brynes Vel. Dette til tross for at flere forsøk hadde strandet tidligere.
Allerede i 1991 hentet Klepp kommune inn anbud for en bru over grensevannet, og dette ble siden tatt opp flere ganger uten resultat. Brynes Vel tok fatt i planen i 2006.

– Vi så for oss noe fra norrøn tid, siden brua passerer Lalandsholmen der Olav Tryggvason ble gjemt. Videre skulle den gli inn med skogen og vannet. Asplan Viak ved arkitektene Thorir Helgason og Torunn Tunset tegnet skissen til Midgardsormen, som vi hele tiden har holdt fast ved, sier Hetland.

Brua er et dugnadsprosjekt der Brynes Vel, kommunene, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner har jobbet sammen for å få det til.

Prisen har variert fra 7,8 millioner kroner opp til 20 millioner før den landet på 16,8 millioner ekskl. mva. Klepp og Time kommuner samt Rogaland fylkeskommune har bidratt med 4,5 millioner kroner. Resten kommer fra lokale personer og bedrifter, men med Jæren Sparebank som hovedsponsor.

Reduserte kostnader
Prosjekt Konsult A/S i Haugesund har vært ansvarlig for prosjektering av brua.

– Vi har videreført og endret en del på forprosjektet for blant annet å få ned kostnadene. Etter at en del løsninger ble utarbeidet endte vi opp med en bru basert på et hovedbæresystem av limtre, forteller prosjektleder Terje Velde i Prosjekt Konsult.

– Søylene består av utstøpte stålrørspeler og landkarene på begge sider er av stedstøpt betong. Limtrebjelkene danner rekkverk for brua der denne går rettlinjet. I horisontalkurvaturen ligger limtrebjelkene under brubanen. Påhengt på yttersidene av limtrebjelkene er det montert spikerslag som underlag for utvendige lekter, sier han. Dette gir den karakteristiske utvendige bueformen på brua. Gangbanen består av tverrstilt treverk med riller. Totallengden på brua er 230 meter – noe som gjør den til Rogalands lengste turveibru.

Grundig prosjektering
– Prosjektet har i sin helhet fungert veldig bra, noe som tyder på god og grundig prosjektering i forkant. Både når det gjelder grunnprøver og utførelse i etterkant, har vi ikke hatt noen store utfordringer, forteller byggeleder Jan Sørheim i Novaform.

– Vi har endret en vesentlig ting underveis i prosjektet, det gjelder valg av spiler til fasaden på brua, 33.000 meter med spiler ble endret. Vi stilte spørsmålstegn ved sibirsk lerk, som var materialvalg i forkant, fordi svært forskjellig kvalitet blir levert for dette treslaget. Dette ble endret til upigmert royal impregnert materiale, som er et kjent og utprøvd materiale, påpeker han.

Stål, tre og betong
Midgardsormen er bygget av Sunnhordland Marin fra Stord.

– Brua er konstruert med stålpeler i grunn, som er omrammet med galvaniserte stålrør. Rørene er armert og støpt innvendig, og disse står parvis 13 stykker i vannet. Det er også etablert to brokar på land, sier han og legger til at fundamentene i vann har et kryss-stag mellom de parallelle søylene og at det er montert limtredragere mellom fundamentene. Disse danner den bærende konstruksjonen på selve brudekket og vegger.

Snittlengde på peling ligger på 7-8 meter. Det er gått med ca. 30 kubikkmeter betong og 55 tonn stål. Entreprenøren Sunnhordland Marin har vist stor faglig dyktighet, noe som også har ført til prosjektet har gått så smertefritt. Prosjektet blir levert til avtalt pris i henhold til kontrakten, fastslår Sørheim.

Bedre enn ventet
– Frykten var å møte bunnløs sump, men det gikk bedre enn ventet, sier daglig leder Karl Bjørnevik i Sunnhordland Marin. Mannskapet har bygget brua fra en 15 meter lang båt på Frøylandsvatnet. Den stakk bare 75 centimeter ned i vannet, og det holdt akkurat.

– For hver 20 meter ble det dunket brukte jernbaneskinner ned i bunnen, tre stykker i to spor. Over dem ble de 50 cm tykke stålrørene tredd. Vi regnet med at vi måtte pæle oss over 20 meter ned i bunnen, men den lengste pælen ble 14,5 meter. I snitt har vi gått ned 12 meter, sier Bjørnevik.