For noen år siden opplevde vi at enkelte medlemmer av

Gudbrandsdal Pendlerforening ble forsøkt tvangsflytta fra hjemkommunen sin, til stedet de arbeidet. Dermed mistet de sin pendlerstatus og led økonomisk tap som følge av at de ikke fikk godkjent fradrag iht. gjeldende satser.

Årsak til problemstillingen var en meningsløs regel om ei kokeplate på hybelbrakka de budde i. Brakka ble nemlig definert som selvstendig bolig. Finansdepartementet innså etter hvert at det var brist i logikken, og fikk endret regelverket.

Nå er situasjon snudd på hodet. Dagens Næringsliv (DN) hadde sist uke flere artikler med fokus på sosial dumping. I løpet av få år har tidene endret seg radikalt. Det er ikke lengre kokeplata på brakka som diskuteres. Utenlandske arbeidstakere «tvangsflyttes» for at arbeidsgiver skal slippe å rigge brakker, og dermed spare store penger. Problemstillingen går i hovedsak ut på at arbeidsgiver flytter sine utenlandske ansatte til norske adresser, og får de registrert i folkeregisteret i den respektive kommune hvor prosjektene gjennomføres. Da defineres de ikke lengre som pendlere. Med «lokalt» utenlandske ansatte unngår arbeidsgiver å rigge brakker iht. norske lover og regler. En vesentlig besparelse, men som kan vise seg å være ulovlig.

I tillegg slipper arbeidsgiver å betale regelmessige hjemreiser for sine arbeidstakere slik de norske firmaene er pålagt å gjøre, siden de utenlandske arbeidstakerne har bostedsadresse på arbeidsstedet.

Den norske modellen med krav om brakker og brakkestandard er ganske unik i internasjonal sammenheng. Gjennom en årrekke har fagforeningene arbeidet godt og bidratt til at standarden på brakkeriggene er hevet tilnærmet «hotellstandard» med dusj og toalett på alle rom. Artiklene til DN viser at hele den norske velferdsmodellen er i ferd med å undergraves.

Hovedtillitsvalgt Jan Åge Vik i Skanska er bekymret over utviklingen og roper et varsku. Utenlandske selskaper slipper kostnader norske firma må betale. Når regelverket fravikes er det ikke lengre konkurranse på like vilkår.

Skanska er ett av flere selskap som har måttet slanke sin bemanning som følge av utviklingen, og sa nylig opp ca. 90 av sine ansatte. Det er spesielt trist for den enkelte som mister jobben, samtidig som alle vet at ledige hender er dårlig samfunnsøkonomi. I neste omgang går utviklingen ut over rekrutteringen til bransjen. I et langsiktig perspektiv et mye alvorligere problem.

Jan Åge Vik frykter at bransjen er i ferd med å ødelegges og ber myndighetene gripe inn. Det har han helt rett i, men bransjen har et felles ansvar. Ikke bare myndighetene.

De største norske entreprenørbedriftene har anledning til å vise samfunnsansvar å påvirke hvordan næringen skal utvikles. Jakten på kortsiktig profitt kan fort gå på bekostning av langt viktigere hensyn.

En gang i framtida kan det hende østeuropeerne drar hjem. Hvem skal da bygge landet?