Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

- Regjeringen forsterker innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling

– Utviklingen i norsk økonomi er todelt. Tilbakeslaget i oljenæringen rammer særlig Sør- og Vestlandet. Regjeringen foreslår nye, målrettede tiltak for å bidra til flere jobber i særlig utsatte områder, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

– For de som mister jobben eller opplever økt usikkerhet om jobben sin, er situasjonen alvorlig. Samtidig går mange norske bedrifter godt og sysselsettingen stiger i store deler av landet, sier finansminister Siv Jensen i en pressemelding.

Sør- og Vestlandet rammes derimot hardt av et av tidenes største oljeprisfall, og arbeidsledigheten i regionen har økt markert. Samlet sett ligger veksten i fastlandsøkonomien i 2016 an til å bli lavere enn ventet i fjor høst.

- Tilbakeslaget dempes av en kraftfull økonomisk politikk. Pengepolitikken er første forsvarslinje i møte med svakere konjunkturer. Renten er satt ned til et historisk lavt nivå, og kronen har svekket seg markert. Svakere krone hjelper eksportbedriftene, mens lav rente styrker mange husholdningers økonomi og gjør det billigere å skaffe kapital til bedrifter og nye prosjekter. Sammen med moderate lønnsoppgjør bidrar det til ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv, heter det i meldingen.

– Vi ser allerede at bedret konkurranseevne har bidratt til økt eksport fra fastlandet og høyere aktivitet innen reiselivsnæringen. Norske leverandører har vunnet en stor andel av oppdragene knyttet til utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet. Den økonomiske politikken er en viktig grunn til at veksten ventes å ta seg opp framover, sier Jensen.

- Finanspolitikken bidrar kraftig til å støtte opp under sysselsetting, aktivitet og omstilling i norsk økonomi. Budsjettet for 2016 er blant de mest ekspansive så lenge handlingsregelen har ligget til grunn for finanspolitikken, skriver de i meldingen.

Regjeringen har som mål at flest mulig skal ha en trygg jobb å gå til, og foreslår nå nye, målrettede tiltak på over 900 millioner kroner for å støtte opp under sysselsetting på Sør- og Vestlandet. 

- Tiltakene er innrettet slik at de virker raskt og kommer i tillegg til tiltakspakken på 4 milliarder kroner som ble vedtatt sist høst.

Regjeringen foreslår blant annet økte midler til kommunalt vedlikehold, vedlikehold og investeringer i veg og bane, vedlikehold av sykehusbygg og satsing på grønn skipsfart.

– Vår viktigste oppgave nå er å bidra til at ledig arbeidskraft raskt kan flyttes til nye jobber i privat, konkurranseutsatt virksomhet. Rekordsatsing på veg og bane gir ikke bare arbeid til mange, men svarer også på ett av næringslivets fremste behov framover: Bedre infrastruktur. Regjeringens økonomiske politikk, med reduserte skatter og sterkere satsing på forskning, utdanning og infrastruktur, legger godt til rette for omstilling og nye arbeidsplasser, sier finansminister Siv Jensen.


Revisjonen av budsjettet
Regjeringen foreslår over 900 millioner kroner til en rekke målrettede tiltak på Sør- og Vestlandet. De største er:

- Et engangstilskudd på 250 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av kommunale veier, bygg og anlegg på Sør- og Vestlandet. Tilskuddet skal fordeles til kommuner som ligger i dette området og som har høyere andel arbeidsledige enn landsgjennomsnittet.

- Tiltak innen vedlikehold, fornying og investeringer på veger og jernbane på Sør- og Vestlandet.

- Opprettelse av ordninger for utvikling og bruk av lav- og nullutslippsteknologi i skipsfarten.

- Et engangstilskudd på 50 millioner kroner til vedlikeholdstiltak i helseforetakene. Midlene skal fordeles mellom Helse Vest, Helse Sør-Øst(for å treffe Agderfylkene) og Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal).

- Økte midler til DEMO 2000 med 50 millioner kroner. Programmet støtter prosjekter i petroleumssektoren, og retter seg spesielt mot leverandørindustrien.

- 1 000 flere tiltaksplasser for ledige i andre halvår.

I tillegg til de nye, målrettede tiltakene, øker utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet med 1,3 milliarder kroner som følge av en raskere bosetting av flyktninger enn ventet.

Samlet sett anslås bruken av oljepenger i 2016 til 206 milliarder kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det er 10 milliarder kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er et enkelt mål for hvordan budsjettet bidrar til samlet etterspørsel i økonomien. Fra 2015 til 2016 anslås denne budsjettimpulsen til 1,1 prosent, opp fra 0,7 prosent i fjor høst. Drøyt en tredel av økningen i budsjettimpulsen skyldes økte inntekter i 2015 som ikke er videreført til 2016, mens resten skyldes økte utgifter og reduserte inntekter i 2016.

Bruken av oljepenger svarer til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, uendret fra anslaget i Nasjonalbudsjettet 2016. Avstanden opp til 4-prosentbanen er 93 milliarder kroner.