<p>GRØNN LUNGE: På Jernbanetorget i Oslo sentrum fikk forbipasserende oppleve hva friske vekster kan gjøre med det som til vanlig er grå og harde omgivelser. Foto: TOR LIE</p>GRÅ HVERDAG: Plassen utenfor Østbanehallen i Oslo har til vanlig beskjedne innslag av grønne vekster. Foto: TOR LIEREKREASJONSOMRÅDE: Onsdag og torsdag denne uken kunne forbipasserende få seg en sofastrekk på Youngstorget. Foto: TORL IEREKREASJONSOMRÅDE: Onsdag og torsdag denne uken kunne forbipasserende få seg en sofastrekk på Youngstorget. Foto: TORL LIEDONERTE GRØNNSAKSHAGE: Som en del av prosjektet «Grønne Lunger» fikk Torshov transittmottak denne uken en grønn lunge i form av flere kasser med grønnsaker, urter og bær. F.v: Mottaksleder Iris Hadziosmanovic og Hilde Poppe, salgssjef og gartner i Plantasjen.

Roper varsku om mangel på grønne lunger

Siden 50-tallet har 70 prosent av grøntområdene i norske byer og tettsteder forsvunnet. Men denne uken ble Norge betraktelig rikere på grønne lunger.

Hagesenterkjeden Plantasjen tok ved hjelp av de ansatte over hele Norge for seg en rekke grå og triste plasser og gjorde dem om til grønne lunger over natten, ifølge en pressemelding.

Fra Harstad i nord til Mandal i sør ble Norge et lite hakk grønnere. I tillegg fikk helt sentrale plasser i hovedstaden, som Egertorget og Youngstorget, en grønn oppgradering, mens tigerstatuen utenfor Oslo S for første gang fikk en «jungel» å boltre seg i.

– Vi vet at folk ønsker seg et grønnere Norge. Nå vil vi bruke vår posisjon til å rette oppmerksomheten mot hvor viktig det er med flere grønne lunger der folk bor, sier Rolf Baisgård, administrerende direktør i Plantasjen Norge.

– Dramatisk utvikling
Til grunn for det landsomfattende prosjektet som har fått navnet «Grønne Lunger» ligger følgende alarmerende utvikling:

«Av grønnstrukturen som fantes i byer og tettsteder på 1950-tallet, finnes det i dag bare 20-30 prosent igjen.»

Det slås fast på nettstedet miljøstatus.no, som Miljødirektoratet og flere andre offentlige etater bidrar til.

– Det er bare fragmenter igjen av de villmarkspregede områdene i Norge som en gang i tiden var store. Det er totalen av utbygging og fortetting over tid som er problemet. Med en tidsskala på ett og ett år ser man ikke dette, men over en periode på 100 år om gangen, så ser vi hvor dramatisk utviklingen faktisk er, sier biologiprofessor Dag O. Hessen ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Påvirker fysisk og psykisk helse
I en kronikk i Aftenposten i 2011 oppfordret han politikerne til å ta kontroll og påpekte at det er «avgjørende å skåne de oaser av grønt og vann som fortsatt finnes - eller kan gjenskapes».

Hessen har gjennom en årrekke skaffet seg innsikt i hvordan tilgang til grøntområder påvirker oss mennesker.

– Flere nyere studier viser hvordan tilgang til grøntareal reduserer nivåer av stresshormoner og angst, reduserer blodtrykk og puls og øker følelse av velvære og livskvalitet. Faktisk er det også vist at grønt nærmiljø påvirker kreativitet og produktivitet positivt, sier Hessen.

Etterlyser handling
Det er nettopp den negative utviklingen hva gjelder tilgangen på grøntarealer, til tross for den dokumenterte effekten på menneskers fysiske og psykiske helse, som bekymrer Baisgård.

Nå ønsker også Plantasjen å rette en pekefinger til norske myndigheter.

– Plantasjen er Norges største hagesenterkjede, og vi ser på det som vår plikt å jobbe aktivt for å skape flere grønne lunger i Norge. Men nå er det på tide at også myndighetene ser seg sitt ansvar bevisst og satser mer på grøntområder i offentligheten, sier Baisgård.