- Skatteforliket er en minimumsløsning

- Næringslivet trenger gode, stabile rammebetingelser over tid. Stortinget har latt en mulighet gå fra seg.
NHO har jobbet for et bredt forlik. Vi har ønsket en skattereform som ville gi bedriftene gode og forutsigbare rammebetingelser i et lengre perspektiv. Stortingsmeldingen som blir vedtatt vil gi noen endringer som er nødvendige for den omstillingen og de investeringene det er behov for i Norge, men det er langt fra nok, heter det i en uttalelse fra NHO.

Forventer lavere sats på formuesskatt

Størst usikkerhet er det knyttet til formuesskatten. 

- I forliket er det en reduksjon. Verdien av aksjer og driftsmidler settes til 80 prosent, altså en "rabatt" på 20 prosent. Det er i utgangspunktet et steg i riktig retning, men det hersker usikkerhet om hva som egentlig inngår i denne rabatten, skriver NHO

- NHO mener verdifastsettelsen burde vært satt lavere for alle eiendeler og for all gjeld. Et av problemene med formuesskatten er at ulike eiendeler verdsettes ulikt. Fortsatt er det stor avstand ned til bolig som er verdsatt til 30 prosent, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund

Satsen på formuesskatt gjøres det ingen ting med i forliket. Samarbeidspartiene vil imidlertid legge inn merknader som viser en retning: satsen skal ned slik at formueskatten på arbeidende kapital på sikt skal fases ut.

- Samarbeidspartiene er enige om at formuesskatten på arbeidende kapital skal ned og bort, det er vi fornøyd med. De fire merknadene gjør at vi forventer lettelser allerede i neste års budsjett, sier Skogen Lund.

Arbeiderpartiet sier ingen ting om sats, og ønsker å stå fritt til å øke satsen på formueskatten etter neste valg.

- Dette er svært skuffende fra Arbeiderpartiet. De burde forstå alvoret, sier Skogen Lund.

- Arbeiderpartiet vil trenge et flertall på Stortinget bak seg for å øke satsen. Dette blir vanskeligere nå med merknadene til samarbeidspartiene om formueskatt, mener NHO.

- Så må vi huske at siden 2013 har formueskatten blitt redusert med 4,7 mrd. Det går heldigvis i riktig retning, sier Skogen Lund.

Utbytteskatten

Utbytteskatten har vært i spill, det har vært snakk om en økning, men forliket sikrer at denne beholdes på dagens nivå. - Det er gledelig at skjermingsrenten økes.

- Dette er en seier for næringslivet. En økning av utbytteskatten ville vært en økt skatt på norsk eierskap, som sammen med manglende reduksjon av formuesskatten ville forverret betingelsene for norske eiere, sier Skogen Lund.

Selskapsskatten

Selskapskatten blir redusert til 23 prosent. Det er tre prosentpoeng over Scheel-utvalgets forslag og det NHO mener er nødvendig. Det er også høyere enn regjeringens forslag på 22 prosent.

- 23 prosent er ikke langt nok ned. Behovet for å sette ned selskapsskatten er først og fremst for å gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge enn i utlandet, og å gjøre det mindre lønnsomt å drive skattetilpasninger over landegrensene, ikke for å gi lettelser i seg selv. Derfor er det fortsatt behov for å gå så langt ned som Scheel-utvalget foreslo, sier Skogen Lund.