Stortinget kan godkjenne klimaavtalen før sommeren

– Dette gjør det mulig for Stortinget å ratifisere Parisavtalen før sommeren, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).

Han undertegnet Parisavtalen på vegne av Norge da avtalen ble åpnet for signering i FNs hovedkvarter i New York 22. april. Men underskriftene er ikke nok i seg selv – den nye klimaavtalen må også godkjennes, eller ratifiseres, av Stortinget.

Helgesen mener det er viktig å være tidlig ute.

– Vi ønsker å bidra til en internasjonal mobilisering for å få avtalen til å tre i kraft så fort som mulig, sier han til NTB.

Krever 55 land

Parisavtalen trer i kraft når 55 land som til sammen står for minst 55 prosent av de globale utslippene av klimagasser, har ratifisert den.

Under seremonien i New York 22. april ratifiserte 15 land avtalen, for det meste små øystater. Men disse står for en helt marginal andel av de globale klimautslippene. Med Norges ratifisering, vil andelen ha kommet opp i 0,1 prosent.

En rekke land vil godkjenne i løpet av året, men det avgjørende er at de største utslippslandene kommer på banen.

– USA og Kina har sagt at de skal ratifisere i løpet av året. Det er veldig positivt, men det må flere til av de store utslippslandene for at avtalen skal tre i kraft, sier Helgesen.

– Det kan komme til å gå raskere å nå 55 land enn 55 prosent, sier han.

EU kan ta tid

Det er ventet at ratifikasjonsprosessen i EU vil ta tid, og spørsmålet er derfor hvor raskt prosessen vil gå i andre store utslippsland som India, Indonesia, Sør-Afrika, Mexico og Brasil, ifølge Helgesen.

– Det er ikke noe entydig bilde av hvor raskt de vil gjøre det, men det er håp om å nå 55 prosent av de globale utslippene i løpet av året.

Hittil har land som til sammen står for om lag 50 prosent av de globale utslippene av klimagasser, signalisert at de vil ratifisere i år. USA og Kina står alene for 40 prosent.

I EU er mye av problemet at hvert enkelt medlemsland må være ferdig med sine nasjonale prosesser før EU som helhet kan gi klimaavtalen sin aksept.

Annerledes avtale

Parisavtalen erstatter Kyotoprotokollen, som dekker perioden fra 2008 til 2020. En viktig forskjell på de to er at Kyotoprotokollen hadde bindende utslippsmål for Norge, mens Parisavtalen ikke har det. I stedet har de fleste land meldt inn indikative mål.

Norge har satt seg som mål å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Dette skal etter planen skje i samarbeid med EU, som har satt seg et tilsvarende mål.

Inntil videre er 2030-målet frivillig, men det kommer til å bli internasjonalt bindende som følge av vårt samarbeid med EU, forsikrer Helgesen.

– Det vil skje enten gjennom EØS-avtalen eller gjennom bilaterale avtaler med EU, sier han. (©NTB)