Det blir store fellesarealer i det nye bofellesskapet som skal bygges i Stavanger.

Illustrasjon: Lars Tornøe

Stor interesse for moderne kollektiv

Interesserte strømmet til da arktiektene bak en ny type bofellesskap onsdag inviterte til informasjonsmøte. - En ny og fremtidsrettet måte å bo på, sier gründer.

Rundt 100 engasjerte interessenter dukket opp da arkitektfirmaet Helen og Hard og entreprenøren Kruse Smith onsdag inviterte til informasjonsmøte om Vindmøllebakken bofellesskap i Østre bydel i Stavanger.

I 34 boliger med store fellesarealer skal gamle og unge, enslige og familier både kunne ha privatliv men også et sosialt fellesskap med de andre beboerne. De som er interessert inviteres nå til kurs for å finne ut om de passer til livet i et kollektiv.

Framtidens bygg

- Jeg tror Vindmølleprosjektet passer for veldig mange ulike mennesker i ulik situasjon og alder. Felles for de interesserte tror jeg er et ønske om å endre hva en bruker tid, krefter og ressurser på. De vektlegge heller å danne nye felleskap og verdien av å ha kontakt med ulike mennesker i hverdagen. I tillegg vet de at de har valgt noe som er bærekraftig fra bunnen av, sier Siv Helen Stangeland fra Helen og Hard i en video lagt ut på prosjektets Facebook-sider.

Hun er en av gründerne av Gaining by sharing, en modell utviklet av Helen & Hard arkitekter, Indigo Vekst og Gaia Trondheim. Byggherre er Helen & Hard, indigo Vekst og Kruse Smith Eiendom.

Les også:Kruse Smith engasjerer seg i nye boformer

Vindmøllebakken er det aller første bofellesskapet som bygger på modellen, og er godkjent som pilotprosjekt i Framtidens bygg.

Rundt 100 personer møtte opp på informasjonsmøte om Vindmøllebakken.

Privat og felles

Stangeland sier til NRK Rogaland at alle som flytter inn i bofellesskapet, kommer til å ha sin egen private boenhet, og at man har fellesskapet som et tillegg.

– Vi tror dette er en ny og fremtidsrettet måte å bo på hvor det er tilrettelagt for å dele mer og dra nytte av å bo sammen flere generasjoner, sier hun.

Stangeland sier mange så rart på dem og tenkte at dette var en ny hippiegenerasjon da de begynte på arbeidet for tre år siden. I løpet av tre år har det imidlertid skjedd mye.

– Vi ser nå at det er en internasjonal trend. Dette med co-living snakkes det om i store byer rundt omkring, og arkitekter prøver å finne nye svar på hvordan vi kan leve på mindre fotavtrykk. Det er jo del av en større grønn bevegelse hvor en etterspør andre alternativer, sier hun.