Viktig at forenklingsarbeidet fortsetter

Regjeringen Solberg har siden de inntok regjeringskontorene lagt opp til flere forenklingsprosesser innenfor offentlig sektor. Statsråd Jan Tore Sanner har tunge oppgaver innen dette feltet, og har levert på flere områder i forhold til oppgavene innen byggenæringen. Det er likevel viktig å påpeke at dette arbeidet ikke er fullført.

Byggenæringen har vært tydelige på hva de ønsker, ikke minst for å få en fortgang i utbygging av boliger rundt om landet. En lang rekke krav og direktiver har gjort reguleringsprosesser og byggeprosesser utfordrende. Dette har bidratt til en økning i boligprisene og ikke minst gjort det utfordrende å få ferdigregulert nok tomter i de sentrale pressmordene.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner påpekte derfor tidlig at dette var punkter han har ønsket å gjøre noe med. Og han skal ha skryt for å ha klart å gjennomføre flere forenklings- og forbedringsprosesser innen både bygg og plan. Mange har ventet på at de nye justeringene innen plandelen av Plan- og bygningsloven (PBL) skal komme, og saken skal endelig presenteres for Stortinget innen sommerferien.

På Boligkonferansen tirsdag kunne Sanner fortelle at han også kommer til å gjennomføre en ny runde med forenklinger innen plandelen av PBL – og dette arbeidet skal starte til høsten. Samtidig påpekte han også at arbeidet med den nye TEK17 skal fortsette – og han gjorde det helt klart at et viktig mandat i dette videre arbeidet skal være å dempe en videre prisvekst – den nye tekniske forskriften skal gjøre det billigere å bygge.

Det er viktig at forenklingsprosessene fortsetter, og det er helt klart mer å gå på før man får en mest mulig strømlinjeformet reguleringsprosess. Vi hører at det fortsatt er mange som sliter med langdryge og lite oversiktlige prosesser rundt om i flere av landets kommuner. Nettopp dette er utfordringen. Uansett hvor gode justeringer det gjennomføres fra sentralt hold, er det helt avgjørende at man følger opp ute i kommunene. Klarer man ikke å få til dette, kommer man ikke videre. Det er flere hundre kommuner i Norge og vi kan ikke ha det slik at det er ulik praksis i alle disse.

Det skal selvsagt fortsatt være mulighet for en god del skjønn innen visse deler av dette arbeidet, men det er samtidig viktig å få noen sentrale spilleregler som sikrer en mest mulig lik behandling uansett hvor man er i landet – og ikke minst at man får på plass retningslinjer som hindrer et unødvendig stort byråkrati innen dette feltet.